Jeg kom over dette bildet her om dagen, og ble varm i hjertet. Dette koselige syrin-hyllest-selskapet fant sted for to år siden i dag. Tida flyr! Nok en påminnelse om at man må leve i nuet så godt det lar seg gjøre. Syrinblomstringen er snart over, men jeg føler heldigvis jeg har fått vært med på den i stor grad i år også!
2 kommentarer:
Godmorgen. Jeg synes det er så deilig at våren kommer litt langsomt, i år følte jeg at jeg virkelig
fikk tid til å se på og nyte syrinene, de var her så lenge.
Da er det ikke like vemodig å skulle si " på gjensyn" til neste år.
Og så er det så mange andre nydelige sommerdufter å glede seg til.
Helt enig! De gangene alt blomstrer samtidig får man jo ikke tid til å ta inn alt sammen. Langsomt er bra!
Legg inn en kommentar