Jeg kom over dette bildet her om dagen, og ble varm i hjertet. Dette koselige syrin-hyllest-selskapet fant sted for to år siden i dag. Tida flyr! Nok en påminnelse om at man må leve i nuet så godt det lar seg gjøre. Syrinblomstringen er snart over, men jeg føler heldigvis jeg har fått vært med på den i stor grad i år også!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
2 kommentarer:
Godmorgen. Jeg synes det er så deilig at våren kommer litt langsomt, i år følte jeg at jeg virkelig
fikk tid til å se på og nyte syrinene, de var her så lenge.
Da er det ikke like vemodig å skulle si " på gjensyn" til neste år.
Og så er det så mange andre nydelige sommerdufter å glede seg til.
Helt enig! De gangene alt blomstrer samtidig får man jo ikke tid til å ta inn alt sammen. Langsomt er bra!
Legg inn en kommentar