Rett etter jul oppgraderte vi stereoanlegget vårt i stua. Vi fant ut at både høyttalere og forsterker var fra da mannen min gikk på videregående - kjøpt på HiFi-klubben den gang, ordentlig kvalitet, de har vart i mange år og funket fremdeles fint, men vi ville ha noe med bluetooth, internettradio og streaming-muligheter i tillegg til CD-spiller og platespiller og det vanlige. Med det samme kjøpte vi en platespiller til vår eldste datter, som nå er seks år. Vi har tenkt på det ei stund. Hun burde få ha musikkanlegg på rommet sitt, men vi ville ikke starte med streaming. Vi ville hun skulle føle at hun eide musikken sin selv, at hun kunne sette på et album og spille igjennom det fra begynnelse til slutt. Vi ville gå analogt til verks.
Husker dere denne fine historien om den lille gutten som fikk sin egen platespiller?
Nå står det en platespiller på rommet hennes. To høyttalere. En liten bunke plater hun har fått av oss, og noen jeg har fått på jobben. Madonna "True Blue". Paul Simon "The Ultimate Collection". Soundtracket fra den originale Disney-filmen Cinderella. To Lillebjørn Nilsen-plater. deLillos "Suser avgårde". Musikken fra Portveien 2. Joni Mitchell "Blue"; hennes aller første LP som jeg kjøpte til henne da hun var baby. Og den hun spiller aller mest for tiden: The Beatles "Magical Mystery Tour". Der sitter hun sammen med lillesøsteren på 3 og leker med dokker mens George Harrison klimprer på sitaren sin i den mildt sagt sløve "Blue Jay Way". Eller danser spastisk til John Lennons radbrekkende clavioline-spill i "Baby You're A Rich Man" mens hun holder på å le seg halvt ihjel.
Men aller best - følelsen jeg fikk da hun hadde med ei venninne hjem fra skolen en dag, og de vrengte av seg sekkene og jakkene og løp opp på rommet - og så strømmet mellotron-introen til "Strawberry Fields Forever" ut derfra. Det var det første som måtte til når de skulle leke. På med platespilleren. Lære venninna hvordan man setter på plater. Så leke.
Det er et øyeblikk jeg kommer til å huske. Let me take you down, 'cause I'm going to... Strawberry Fields.
11 kommentarer:
å, dette er så fint <3 Får nesten tårer i øynene. Takk for en hjertevarm start på dagen!
Så utrolig heldig døtrene dine er! Vi lurer faktisk på om vi skal gjøre noe av det samme når sønnen vår blir litt eldre. Mannen min har arvet mange bokser med LP-plater av sin far, masse flott jazz og gammel fransk musikk! Selv kan jeg null og niks om LP-plater, men jeg synes det er så fint å ha dette fysiske forholdet til musikken sin. Jeg husker jo selv hvor mye jeg verdsatte CD-ene mine da jeg var ungdom. Hvordan jeg faktisk hørte på hele albumet fra start til slutt, og hvordan det ble en fin opplevelse i seg selv.
Å, det er nydelig! Gode minner til min egen barndom. Platespiller i stua. Far lærte meg å sette stiften forsiktig ned på platen. ABBA-platte med helikopter på coveret, Roger Whittakers irske melodier. Blir helt nostalgisk. Heldige unger! En gang kommer de selv til å minnes sin første platespiller. <3
Heidi M: Takk for hyggelig hilsen :)
Anna: Ja, gjør det! Jeg støtter det helhjertet! Har man plater, må man ha en mulighet til å spille dem. Topp for barna!
Maje: Jaaa! Abbas "Arrival"!! Den hørte jeg også på. Husker jeg hoppa opp og ned i sofaen til "Why did it have to be me" :D :D Og Roger Whittaker er jo en drøm med sin myke trygge stemme.
Så nydelig. Heldige barn.
Så koselig bilde av deg som liten.
Jeg husker godt å sitte på gulvet hjemme med hodetelefoner og høre på Hakkebakkeskogen, Knutsen og Ludvigsen og min egen Vivaldi lp "de fine årstidene" som jeg trodde den het veldig lenge,jeg synes fortsatt det er en ganske fin tittel : ) Også hadde foreldrene mine en dobbelt lp med The Beatles ( den blå ) hvor de hadde langt hår på den ene siden av coveret, og kort hår på den andre-besnærende.
Så fint at jentene dine lærer å dele den gleden med venninnene sine, så gode minner.
Så koselig! Egen platespiller på rommet er en flott gave.
Jeg var vel selv omtrent seks da jeg fikk egen kassettspiller på rommet, og med største forsiktighet fikk lov til å håndtere den helautomatiske platespilleren i stua under et visst tilsyn. Det var stor opplevelse å få styre musikken selv uten hjelp! Jeg tror også det er kjempesunt å ha et forhold til albumformatet i bunnen, selv om strømming og spillelister også har sine fordeler.
Og gratulerer med nytt stereoanlegg! En sånn oppgradering er en stor investering og en stor begivenhet. Jeg har hørt plenty med go'ord om KEF LS50. Det er imponerende hvor stor og flott lyd de klarer å få ut av relativt små høyttalere i våre dager.
Så hyggelig! Jeg vurderer veldig å få meg platespiller igjen, min røk for vel 10 år siden. Platene står trygt lagret på min fars loft, hadde vært morsomt å spille dem igjen. Mesteparten er innkjøpt i min ungdom på tidlig 2000-tall, og det er mest Beatles og Pink Floyd - som jeg elsket da som nå.
Så koselig post! Lurer litt på de høytalerne, hva endte dere på? Våre tar så utrolig mye plass. Stygge er de og, haha.
Blir heilt rørt av dette innlegget <3 Så heldige døtre! Som musikkterapeut i psykitarien veit eg så godt kor viktig det er å få musikalsk omsorg og eit eigerskap til musikk frå tidleg av.
Legg inn en kommentar