torsdag, september 24, 2009

Sommeren før mørket / Doris Lessing ; oversatt fra engelsk av Mona Lange. - 3. utg.. - [Oslo] : Gyldendal, 2007. - 273 s.


Bokas hovedperson er Kate, legefrue i midten av førtiårene, som plutselig opplever at hverken mannen eller barna (som er blitt voksne) trenger henne lenger. Alle reiser til hver sin kant av verden en sommer, Kate blir igjen i London, og får mer eller mindre tilfeldig jobb i en internasjonal organisasjon pga sine kvalifikasjoner som tolk. Hun nyter å være til nytte, og går inn i rollen som en "mor" på jobben også - passer på at alle har det bra, er vertinne for utenlandske delegasjoner, reiser til Tyrkia på jobbkonferanse - og finner plutselig ut at det ikke har noe hastverk å reise hjem. Barna er borte, mannen er borte, de hun har levd for de siste 25 årene er ikke der til å passes på. Hun har en flyktig affære som ikke gir henne spesielt mye, blir syk, raser ned i vekt og borte er hennes ellers så velpleide ytre. Det blir også en vekker for henne. Hun er vant til å bli beundret, helt fra tidlige tenår har hun tiltrukket seg det motsatte kjønn, men nå - med grå røtter som etterhvert blir et grått "belte" på hodet, kaotisk ustelt hår, klær som bare henger og slenger som telt - opplever hun at menn ikke kaster et blikk på henne. Hun eksperimenterer og konkluderer. Og hele tiden forsøker hun å finne tilbake til seg selv, hennes virkelige jeg, som hun nok føler har forsvunnet etter 25 års ekteskap og selvutslettelse til fordel for familien. En stadig gjentagende drøm hun har, handler om at hun finner en strandet sel som hun må beskytte og bære tilbake til havet. Dette kan kanskje være en symbolikk på hennes følelsesliv?

Første del av boka var litt tunglest, og bestod av veldig mange tankemonologer, stadig avbrutte setninger, innskutte bisetninger, digresjoner. Men omkring halvveis flagret sidene som en lek, og ga absolutt Lessing-mersmak. Denne boka ble utgitt i 1973, og var en samtidsroman. Den regnes som en av høydepunktene i hennes karriere.

2 kommentarer:

Glamourlektoren sa...

I tunge stunder kan en overarbeidet norsklektor føle seg omtrent slik! Men fremdeles har jeg heldigvis noen som trenger meg der hjemme. Og heldigvis er det glamorøs fredag i morgen med grytidlig treningstur og frisørbesøk om ettermiddagen! Takk for god bokomtale!

www.hagenpahytta.wordpress.com sa...

Dette var min inngangsport til Lessing. Jeg har lest den mange ganger, og det er noe med tonen eller hva jeg skal kalle det, som gjør at dette er noe mer enn en "kvinneroman fra 70-tallet". Artig, dette med at du finner den litt tyngre i starten og mer "flagrende" etterhvert. Det samme sier absolutt alle jeg har snakket med som har lest den.
Anbefales!

Populære innlegg