Jeg satt ute og leste til klokka var over ti i går kveld. Med levende lys på bordet og en røkelsespinne for å holde eventuell mygg unna, fikk jeg plutselige flashback til mitt ungpikerom som i perioder var helt røyklagt av røkelse ( særlig i andregym,mens jeg satt og strevde med å skrive journal etter noen elevforsøk i fysikk jeg ikke hadde forstått. Deilig å være ferdig med akkurat det!).I allefall, "The Summer Without Men" var boka jeg fullførte på verandaen, kjøpt i Berlin for et par uker siden, og den er i ekte Hustvedt-stil som vi kjenner den. Hun skriver godt! Hun har en svært god evne til å billedliggjøre alt; bare måten hun beskriver bevegelsene til en seks uker gammel baby som våkner og veiver med de små knyttnevene, er helt på en prikk. Ordene føles velvalgte. Det er mange referanser, både til forfattere, filmer, filosofer og kunstverk.
Enkelte ting kjente jeg igjen fra hennes selvbiografiske "A Plea for Eros", så det er åpenbart at hun bruker mye av sine egne erfaringer når hun skriver, uten at man skal fortolke det noe særlig.
Anbefales! (Og aller helst på engelsk.)
