
Jeg sier det igjen: Mdt.co.uk har alltid gode tilbud!
Ha en fin fredag!
Koppen er et gigantisk Starbucks-krus, kjøpt i New York i 2005, som jeg nesten ikke tør bruke. Hanken har nemlig begynt å knase litt når jeg løfter den. Skrekken er at den knekker av og koppen deiser i gulvet.
Min snille brevvenninne sendte meg dette høsten i niende klasse. Det inneholdt like mye stoff for en glamourhungrig natur&ungdom-fjortis som det forrige bladet. Det var høstfarger på klær og makeup, og jeg forbinder dette bladet med deLillos' "Svett smil" som kom i oktober det året. Jeg hørte på den hele tiden når jeg ikke hørte på Kate Bush eller Beatles.
Jeg lengtet etter Cover Girl. Jeg ville ha klær i lammeull, gjerne grå gensere, og mørkerosa Cover Girl-neglelakk. Jeg ville se like stilig ut med håret slick bakover som jenta på bildet.
Debbie Gibson, hun med "foolish beat", hadde egen parfyme. Den har jeg til dags dato aldri prøvd.
Fine hårfrisyrer.
Og litt kjendisstoff, selvfølgelig med dokumentasjon av Baldwinbrødrene. Det var jo tross alt i 1990.
Samt en annonse som jeg stilte meg noe tvilende til... en bok som garanterte at man kunne kapre drømmeprinsen. Fat chance.
Kule joggesko.
Og enda mer Cover Girl. Denne mascaraen hadde jeg på et tidspunkt. Den satt som betong, kjempevanskelig å fjerne. Derav marathon-navnet. Heldigvis fant jeg omsider en egen sminkefjerner til den.
Flere magasiner følger!