...å komme hjem til en sånn bunke i postkassa når man har vært hos tannlegen, det er fredag og man skal i gang med vasking i finværet. Haydn akkompagnerer meg, verandadørene står åpne, sola strømmer inn og de tynne hvite gardinene blafrer. Legg til vaskemiddel med lavendelduft, og det er en helt ok fredagssyssel. 
God morgen!Ha en fin fredag!
Ja takk. Men reglene gjaldt ikke for tenåringer som bodde i Norge. Hadde noen av dere parfymen "Tribe" forresten? (øverst)
Tennisgutter blir spurt om worst dating disaster. En nordmann blant dem. 
I spørespaltene fant man gjerne fine illustrasjonsbilder. F.eks. min idealhårfrisyre på den tiden. Og fine høstfarger ved vannet.
I reklamene dukket kommende filmstjerner opp. Bondbabe Denise Richards, for eksempel. 
Denne hudpleieserien fant jeg i Sverige sommeren etter. Hudvannet luktet neglelakkfjerner, akkurat som Clinique sin tretrinnsserie. Ingen stor suksess, selv om Denise sin hud var prikkfri. 
Interessante historier fra virkeligheten om - for en kjæresteløs tenåring - stadig like uvirkelige tema.
Men derimot flotte oppfordringer om å bruke rød leppestift, på en elegant og naturlig måte! Veldig fin makeup. Mørke bryn!
Og matchende neglelakk! Korte negler er finest den dag i dag også. 
Samt et intervju med River Phoenix, up-and-coming tenåringsidol, som snakket om miljøvern og kampen mot narkotika og sin hippie-barndom. To år senere var han død - av overdose. 
Tesalong. Tante T på Vesterbro, som jeg har besøkt tidligere.
Scones, marmelade og clotted cream.
Fine stands i forbindelse med sykkel-VM. Fargerike sykler preget byen. 
Maogritte.
Her suser en nordmann på hjul forbi en jublende svenske i Rudersdal, hvor landeveisrittet foregikk. Vi stod femti meter fra mål og sola steikte. 
Koppen er et gigantisk Starbucks-krus, kjøpt i New York i 2005, som jeg nesten ikke tør bruke. Hanken har nemlig begynt å knase litt når jeg løfter den. Skrekken er at den knekker av og koppen deiser i gulvet.
Landskapet i Skåne er eksotisk for oss nordmenn. Flatt og stort. Kjører man sideveier, ser man enda mer.
Fine trehus i Kungälv. 
Hør, mine venner: Husk at Kringkastingsorkesteret spiller konserter i fine gamle ærverdige Store Studio rett som det er. Det er et historisk sus over stedet, tenk på all radiohistorie som er skapt der! 
Min snille brevvenninne sendte meg dette høsten i niende klasse. Det inneholdt like mye stoff for en glamourhungrig natur&ungdom-fjortis som det forrige bladet. Det var høstfarger på klær og makeup, og jeg forbinder dette bladet med deLillos' "Svett smil" som kom i oktober det året. Jeg hørte på den hele tiden når jeg ikke hørte på Kate Bush eller Beatles.
Jeg lengtet etter Cover Girl. Jeg ville ha klær i lammeull, gjerne grå gensere, og mørkerosa Cover Girl-neglelakk. Jeg ville se like stilig ut med håret slick bakover som jenta på bildet. 
Debbie Gibson, hun med "foolish beat", hadde egen parfyme. Den har jeg til dags dato aldri prøvd.
Denne frisyren drømte jeg om. Og hvit skjorte. Det er ingenting med denne stilen som sier 1990, det kunne like gjerne vært 2011. Men håret mitt vipper inn på den ene siden og ut på den andre, og hvem har tålmodighet til å drive med føner og rundbørste? Ikke jeg. Ikke da, ikke nå.
Høstmotereportasje. Lammeull og raggsokker og strømpebukser. En evig klassiker i oktober! Nå også, egentlig.
Flere fine negler. Her var det i tillegg mange tips til manikyr.
Fine hårfrisyrer.
Og litt kjendisstoff, selvfølgelig med dokumentasjon av Baldwinbrødrene. Det var jo tross alt i 1990.
Samt en annonse som jeg stilte meg noe tvilende til... en bok som garanterte at man kunne kapre drømmeprinsen. Fat chance.
Kule joggesko.
Og enda mer Cover Girl. Denne mascaraen hadde jeg på et tidspunkt. Den satt som betong, kjempevanskelig å fjerne. Derav marathon-navnet. Heldigvis fant jeg omsider en egen sminkefjerner til den.
Flere magasiner følger!
En ufermentert hvit te med vaniljesmak, kjøpt på en Ica på Kungsholmen i Stockholm. Teen er rullet sammen i kuler sånn som jasminte ofte er, så den bør enten puttes rett i koppen eller i en generøs tesil sånn at bladene virkelig får strukket seg ut igjen og gitt fra seg den gode smaken. Jeg synes nesten den smaker litt jordbær! Kjempegod te.
Koppen kjøpte jeg på gjenbruksbutikk på Lillehammer i sommer. Tre kopper med fat og asjett = 60 kroner.
Og en liten treat!
I tidlige tenår var jeg sulteforet på alt sånt som var rettet mot min aldersgruppe - moteblader, billig sminke, lesestoff, tv-serier. Vi hadde kun én tv-kanal, NRK, og der gikk ikke Beverly Hills 90210 eller noe som kunne ligne. Jenteblader fantes knapt. Vi hadde Det Nye, som den gangen var ukeblad, og jeg leste alle bladene i filler - men det var også det eneste som fantes. Jeg savnet et ekte tenåringsblad for jenter, hvor man kunne få tips til det meste av overfladiske greier som man jo var interessert i. Derfor ble jeg overlykkelig da min brevvenninne Erica i USA med jevne mellomrom begynte å sende meg Seventeen og YM. Første forsendelse var i mars 1989, og de bladene er vår-magasiner, så de får vi ta om et halvt års tid. Nå i dag ser vi på det første høstbladet jeg fikk!
Billig tenåringssminke hadde vi ikke mye av. Det var en times togtur til nærmeste H&M eller Adelsten, som var de eneste jeg visste om med sminke som ikke kostet skjorta. Mitt lokale parfymeri hadde bare Lancome og Elizabeth Arden. Altfor dyrt for en tenåring! Et par år tidligere fantes Debby og Dolly, men de forsvant før jeg kom i målgruppa for fullt. (Dette var 8-10 år før Maybelline kom til Norge, så jeg absorberte alle disse reklamene i YM som en svamp - og gjett om jeg hamstret da jeg første gang kom til USA som 19åring!) Jeg beundret de tøffe tenåringsjentene som våget å gå med knallrosa leppestift. Og disse to på bildet over - forøvrig en og samme jente, men det så jeg ikke da - matchet leppestift og neglelakk. Jeg var solgt.
Noxzema rensekrem. Den kjøpte jeg også da jeg var i LA, i pur nostalgi. 
Rosa blush var fint, Cover Girl-reklamene skinte i all sin prakt, men jeg syntes det virket litt slitsomt med foundation og pudder og alt sammen. Det har jo ikke endret seg, i grunnen. 
Nyttig info om Woodstock og hippiekulturen! Det passet meg utmerket, jeg hørte jo på Hendrix og Doors og fikk farmor til å sy ut mine jeans så de ble slengbukser. 
Motereportajse; høstmote som like gjerne kunne vært fra i år. Plisséskjørt er in igjen, og lammeull går aldri av moten. Preppy tweed for gutta er tidløst. 
Jeg ville ha stilige dressjakker. Jeg brukte pappas avlagte; en av dem i beige cordfløyel. 
To geeky venninner med frizzy hair and no makeup fikk en makeover! Jeg drømte om krøller. 
Masse datingtips. (En verden fjernt fra min, som kun bestod av avstandsforelskelser) 
Intervju med skuespillerinnen Amanda Peterson, som spilte mot nerdete Patrick Dempsey i "Cant buy me love". 
Og denne nydelige reportasjen om jordnær mote og makeup - jeg synes fremdeles den er veldig fin!
The "no makeup" look. Krever igrunnen at man er smellvakker i utgangspunktet. 
Og denne reklamen.. jeg hadde aldri snust på parfymen, men ønsket meg den allikevel. Den ble min noen år senere, som jeg har skrevet om her. 
På baksiden var det en reklame for Cover Girls lipslicks. Snille Erica i Pennsylvania kjøpte en til meg, i fargen "Hint of coral", og når jeg snuser på den (dvs to andre som jeg har kjøpt i New York de senere åra), er jeg 14 år og går i åttende klasse.
