Dette er nok det største eksemplet på fremmedgjøring jeg noensinne har lest. Hovedpersonen lever på mange måter utenfor samfunnet han lever i, selv om han omgås mennesker og er noenlunde sosial, og jeg klarer ikke å bestemme meg for om han er kald av natur eller i en sjokktilstand. Eller om han har et syndrom, eller av andre årsaker vanskelig for å kjenne empati. Jeg får vondt av han uansett årsak. Veldig fascinerende og interessant.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
3 kommentarer:
Takk for interessant boktips : ) Ønsker deg en finfin helg!
Jeg er så glad i denne! Helt spesiell og veldig engasjerende!
dez: Takk det samme!
Synne: Ja, hva tror du om han? Hvorfor er han som han er?
Legg inn en kommentar