The Face I Love

Marcos Valle, en av Brasils mange gode låtskrivere, og hans "The face I love" - her i duett med sin kone Anamaria på en super plate som kom i 1968. Og i den forbindelse vil jeg informere at jeg er i gang med en ny Radio Glamourbibliotekar, noe jeg har lovt lenge. Men nå er den snart ferdig. Stay tuned!

Dagens kjole

Denne aftenkjolen skal jeg ta med når jeg en gang på 1970-tallet skal på cruise med The Love Boat, og danse med Gopher og Doc (og helst ikke Captain Stubing) til livemusikk framført av musikere i matchende lyseblå dresser med puffyshirts. Også skal jeg ha en DIGER korallfarget blomst i håret. 
(fra Modcloth)

Ønskereprise: Vår elskede hage

(Reprise fra sensommeren i fjor)

Jeg fikk lyst til å hylle hagen vår nå når en eventyrlig sommer er på hell. Denne store, store grønne elskede hagen, med gjemmesteder og kroker, berg og knauser, med utallige trær og like mange busker, med blomster som springer fram der vi ikke har plantet dem,  med spurver som bruser med fjøra i fuglebadene, med planter som slynger seg dit de vil - og med oss to, som fremdeles etter fem år er like forundret over at hele denne drømmehagen faktisk er vår. 

Vår hage har en stor veranda som man kan fylle med blomsterpotter, og hvor man kan dyrke tomater og krydderurter. 

På verandaen kan man sitte om sommerkveldene og spille plater når sola går ned, og stjernehimmelen kommer fram. 

I vår hage kan man finne lesesteder overalt. Som på ei trapp midt i bergene, ved siden av bugnende og velduftende peoner.

Vår hage har rosebusker som er mye høyere enn meg. 

Og det er fint å pynte til fest der!

Hagen egner seg nemlig ypperlig til selskap. 

Den naturlige DJ-standen er under morelltreet. 

(Vår hage har også et anneks med egen veranda, som dere ser i bakgrunnen!)

I gresset under morelltreet vokser stemor vilt, så akkurat der klipper vi ikke. 

Vår hage har mange syriner. Å sitte blant dem en maikveld er noe av det beste. 

Vår hage har mange berg, flere nivåer, stier og grusganger. Plena har ikke en eneste plan kvadratmeter. 

Man kan plukke slike buketter der. 

Vår hage har steintrapper. På sensommeren vokser buskene til; man stiger inn i en hule når man går opp trinnene. 

Det blomstrer alltid mange steder, og bukettene endrer seg med årstidene. 

Vår hage har en praktfull magnolia. Ord blir overflødige. 

Om kvelden kan man sitte på verandatrappa.

Vår hage har et nydelig morelltre som blomstrer intenst og velduftende to uker i mai. Treet er hagens sentrum, the grand old lady, og er også like fascinerende sommer, høst og vinter. Som en stor paraply i sommerregnet. 

I vår hage er det sol hele dagen, fra tidlig tidlig morgen til sent på kvelden. 

Vår hage har seks frukttrær, fem bærbusker, tjue jordbærplanter og et prydkirsebærtre.

Det finnes en egen avdeling for sånt som hører Provence til: Uendelige mengder lavendelplanter, rosmarin og myk elvegrus å gå barføtt på. 

I vår hage vokser det sånn i løpet av sommeren at verandaen blir overgrodd også på innsiden. Klematis, kaprifol, roser - like mye på begge sider av gjerdet. 

Vi elsker hagen vår!

Timbuktu / Paul Auster. - London : Faber and Faber, 2008. - 186 p.

 Ååå... lille Mr. Bones. Alle som er glade i dyr, og kanskje egentlig også alle som ikke er glade i dyr, burde lese denne. Paul Auster har virkelig gått i dybden på å prøve å forstå en hunds indre sjelsliv, og dens betingelsesløse kjærlighet til eieren. Nå er nok Mr. Bones veldig smart i tillegg, han forstår så å si alt som blir sagt, kanskje ikke alle dobbeltbetydninger og bilder og sarkasme og sånt, men han forstår i allefall mye. Vi får bli med når han må gjøre en reise på egenhånd. Heldigvis er det snille mennesker der ute.

Må leses!

Min egen elskede magnolia

Botanisk Hage i all ære, men å ha sin helt egen magnolia er eventyrlig!

Dette er vår elskede, elskede magnolia. Det er virkelig ett av årets høydepunkter når den slår ut i fullt flor. Den dufter så godt! Og den er så nydelig vakker, med de kremhvite bladene med svake rosa striper bakpå, ekstra vakker i kveldssol. Jeg blir helt trollbundet av den! Den blir bare finere og finere jo større den blir. (På bildet rett over her hadde ikke mer enn halvparten av knoppene kommet ut. I skrivende stund blomstrer den dobbelt så mye!)

Noe annet som er ekstra fint i kveldssol, er disse narsissene. Rosy Cloud heter de. Jeg elsker narsisser!

Glamorøs fredag

God morgen! Eller for meg er det egentlig torsdag kveld, for Glamorøs Fredag-innlegget må jo postes fredag morgen norsk tid ellers blir det trøbbel. Vi befinner oss i New York igjen, en av de beste stedene å markere glamorøs fredag på, og vi har booket bord på en italiensk restaurant i nabolaget. Vi lurer litt på å ta en sving oppom Upper West, henge litt på kaféene vi pleide å frekventere de to første somrene vi var her. Mer vet jeg ikke foreløbig, siden det jo er torsdag for meg fremdeles, men vi har det i allefall alle tiders i denne byen hvor vi har vært så mange ganger og alltid føler oss så inderlig hjemme. Én konsert er planlagt, ellers tar vi det meste som det kommer. Ser hva som dukker opp. For er det et sted hvor ting dukker opp, hvor man alltid har et vell av muligheter, så er det her. Det er så fint her nå! Trærne blomstrer intenst overalt, solnedgangene er nydelige på takterrassen, og vi tar livet med ro - hånd i hånd i byens parker, som vi pleier.

Bloggen tar forøvrig ikke ferie, takket være forhåndsprogrammerte innlegg (som det allerede har vært noen dager), så bare sjekk innom! Og husk å melde inn hva dere leser for tiden i "Kva las du no"-posten under her!

Og legg nå for all del igjen deres fredagsrapporter!

Ha en strålende fredag alle sammen! 

Update! Flere glamoureffekter: Jeg har røde lepper og dufter av Etat Libre d'Orange Tilda Swinton Like This.

Kva las du no?

Hvordan går det med vårlesingen? Her i hovedstaden var det vært veldig fint utelesevær i det siste, hvordan er det ellers i landet? Jeg gleder meg i allefall til sommer og ferie, og til å ta i bruk alle lesestedene i hagen! Hengekøya har jeg tilbragt mange timer i allerede, lenestolen på verandaen likeså. Morelltreet begynner å blomstre når som helst, og da kommer jeg til å sitte (ligge) på benken og bare snuse. Og lese. 

Nå leser jeg Mary Cantwells "Manhattan Memoir" og Paul Austers "Hand to mouth". 

Få høre hva dere leser!

Breathtaking

Jeg dro tidlig fra jobb i går for å tilbringe ettermiddagen her, under den aller største snømagnoliaen i Botanisk Hage. Jeg må dit hvert eneste år i magnoliablomstringen, sitte under den, snuse inn den himmelske duften, stirre opp på alle de nydelige kremhvite blomstene, myse mot sola gjennom bladverket, høre på fiolinsonatene til Bach mens fuglene kvitrer og akkompagnerer. Mitt yndlingssted i kjære Oslo akkurat nå.

Prøv Bach i Botanisk Hage. Berusende.

P.S. Det kom et oppfølgingsspørsmål etter denne posten, om å oppleve ting alene eller sammen med noen: "Eneste som er litt trist med å gjøre ting alene, er at man ikke har noen å dele opplevelsen og minnene med. Hva tenker Glamourbibliotekaren og bloggens lesere om akkurat det?"

Jeg svarer her, så ikke det forsvinner langt nedi kommentarfeltet. 

For min del varierer det mye, alt etter hva det handler om. Det er jo heldigvis ikke enten-eller. Når det gjelder musikk, altså hvis jeg hører noe musikk som jeg synes er veldig bra, nye plater eller for meg nyoppdagede artister/komponister, vil jeg gjerne dele det med de jeg vet vil like det - og enda flere. Jeg er heldig og har et relativt stort felt å pushe musikksmaken min på, mange steder, så slike ting holder jeg absolutt aldri for meg selv. Å formidle musikk er jo det jeg alltid har gjort og alltid vil gjøre.  

Når det gjelder konserter eller filmer, spiller det faktisk ikke så stor rolle. Jeg er ikke alltid så glad i å diskutere konsertopplevelser rett etter konserten, og jeg er enda mindre glad i å høre hva ukjente mennesker rundt meg mener. Mange er veldig ivrige etter å snakke høyt om det på vei ut, og det lærte jeg av en komponistlærer en gang at man aldri skal gjøre. Filmer er det jo hyggelig å snakke om, tolke for eksempel, men det forringer absolutt ikke min filmopplevelse om jeg ikke får diskutert det med noen etterpå.  

Andre ting - som når jeg opplever en intens lykkefølelse for meg selv - kanskje over en kombinasjon av en fin sang, vandrende i en park eller en fin bygate etter regnet, og en nydelig duft eller en blomstrende busk som gjør meg ør, eller å sitte i kveldssol med og en kopp god te (mulighetene er mange) - så er det jo gjerne så individuelt og personlig hvordan man opplever det, at det uansett er vanskelig å dele. Ofte kan man ikke sette ord på det. Men det er klart man kan tenke "å, skulle ønske ... var her nå" om kjæresten sin for eksempel. Allikevel, opplevelsen blir ikke mindre av å ha den alene. Men jeg er jo heldig som har en fin mann å dele mye med, vi har så mange felles preferanser. 

Jeg sitter litt i glasshus siden jeg formidler mange av mine opplevelser her i bloggen - bøker, filmer, konserter, hagelykke, reiser også videre. Med Instagram-bildene mine forsøker jeg å formidle en stemning. Jeg forsøker å inspirere. Vi har en delekultur nå, som jo er positiv på mange måter, men av og til kan det virke som om det å oppleve ting alene uten å dele det ikke "holder" - at det liksom ikke har skjedd om man ikke kan legge det ut på Facebook (som igjen er en annen enorm diskusjon som vi kanskje ikke skal ta her.)  

Det er jo bare en brøkdel av det jeg opplever som jeg skriver om her i bloggen (eller legger ut på Instagram). Bildene over viser jo en veldig fin stund jeg hadde alene i går, og jeg blogger om det her, men jeg hadde ikke behøvd å gjøre det. Mye av det jeg opplever er umulig å formidle skriftlig, og mye vil jeg jo helst holde for meg selv, så da forblir det privat. 

(En annen gang kan vi snakke om tilstedeværelse!)

Håper det var bra nok svar på spørsmålet!

Ønskeinnlegg: En rundtur i hjemmet - del 2

Her følger del 2 av rundturen i huset vårt, som et par av dere ønska dere etter dette innlegget.

Vi går opp trappa! Her henger fotografier og bilder vi er glade i. Malerier vi har fått, et bilde som hang i farmors barndomshjem (over senga hennes), et bilde jeg fikk av kusinene mine i femårsgave, en tegning jeg tegna da jeg var tre, barnebilder av oss, portretter av komponister fra loppemarked osv osv. Ja, og forlovelsesbildet av kronprins Olav og Märtha.

Oppe i gangen er det dører inn til soverom, kontor, gjesterom og bad, samt et nattbord og en hylle som jeg tror morfaren min har snekret. Jeg malte disse for noen år siden, og det er så å si samme farge som de opprinnelig hadde (det ble avslørt da den grå malinga flassa av).

I hylla står bl.a. en koselig gammel porselenshund fra pappas barndomshjem, mammas gamle Brownie-kamera, et bilde fra loppemarked i Roma, og et gammelt bilde fra Sagene (kirka i bakgrunnen, ca Kaffegram til høyre!) som vi fikk i bryllupsgave.

Og i syrinsesongen ser det sånn ut der.

Inn på soverommet vårt - her er nattbordet mitt! Det tror jeg det var farfar som snekra (i gamle dager snekret man visst soveromsmøblementet selv, om man var komponist eller lensmann). Lampa er farmors gamle, den lyseblå antikke karaffelen har vi fått av vår snille bohem-nabo, den gule mugga som rosene står i er også etter farmor, og bakerst ser vi Dexter Gordon - en av mine yndlingsmusikere.

Her er juleutgaven av soverommet. Lunt om vinteren, luftig om sommeren. 

Her er det iallefall vår. Tynnere dyner, lysere, lettere.

Hunden på veggen er vi forresten veldig glade i! Bildet fant vi på et bruktmarked for mange år siden. Tenk så fint at noen i gamle dager syntes det var viktig å ta med hunden til fotografen for å forevige den. Den er så majestetisk!

Definitivt sommer. Her ser dere toalettbordet mitt også. Det har jeg blogget om mange ganger før.

Mamma og pappas gamle speil, fra deres soveromsmøblement da de var nygifte. 

Og her er utsikten en tidlig morgen, sola tvinger seg forbi rullegardina. Fint. 

Vårt drømmebad fikk et eget innlegg i fjor da det var splitter nytt - her er det.

En platespiller er det viktig å kunne ha på badet.

Nå er vi på gjesterommet! Lampene, som alle gjestene misunner oss, er arvet av mamma og pappa. Sengene er de gamle gjestesengene til mormor. Sengeteppet har farmor heklet. 

Farmors gamle kule stol!! Maleriene på veggen er ungdomsverker av en kunstner i slekta, og hylla tror jeg kanskje en av søstrene mine har laga på sløyden.. Ved siden av stolen står en liten kommode. Bak fotografen er det et par innebygde klesskap fra da huset var nytt, vi har slike i hvert rom oppe. Genial løsning. 

En liten hilsen fra de som bodde her på 70-tallet! Elsket sånne overføringsmerker i Donald, de får definitivt bli!

Kontoret vårt har et digert skrivebord. Egentlig bruker vi det ikke så mye, stasjonær Mac er liksom ikke så aktuelt for tiden, så dette rommet kan muligens bli omdefinert på et tidspunkt. Men jeg har i allefall et gammelt skatoll med parfymene mine der! Den lille hylla på bildet er forresten fra min lensmann-farfar sitt kontor.

 

Igjen - dette er stort sett utsikten min på soverommet. 

Håper dere har likt rundturen i huset vårt!  Her er forresten del 1!