mandag, august 24, 2015

Sensommertanker i år også.



Jeg benytter en regnfull sensommerettermiddag til å fullføre en lenge bebudet post om det som heldigvis ikke er like påfallende i år som i fjor - at man begynner å snakke om høsten allerede i midten av august. I fjor husker jeg det flommet over av høstlengsel på Instagram lenge før skolene startet. I år tror jeg alle ønsket de fine augustukene hjertelig velkommen, og var glade over at sommeren ikke var slutt. (Jeg hørte imidlertidig flere nevne "indian summer", men det er vel å ta litt hardt i når man er midt i en sommermåned.) Nå er vi jo langt over halvveis i august, i neste uke er det faktisk september, og fordi jeg somlet sånn med å få skrevet ferdig denne posten kommer den i seneste laget - men noe kan nok være aktuelt allikevel. Og dette har jo blitt en tradisjon her i bloggen; å holde på sommeren så lenge det er sommer!


I fjor skrev jeg et langt innlegg om dette, fordi det forbauset meg hvor mye fokus det var på høsten overalt når det egentlig bare var 10. august eller deromkring. Det var mye regn i august i fjor etter en varm og solrik sommer helt utenom det vanlige, det var kanskje derfor man trodde at høsten var kommet tidlig. Men hva kommer denne lengselen av, hvorfor ønsker man seg vekk fra sommeren her i det kalde nord hvor det er vinter nesten halve året? Jeg skal ikke repetere hele innlegget fra i fjor ettersom ikke alt er relevant, men en revidert utgave er kanskje ikke så dumt: 


I helga satt jeg ute i hagen iført bikini og solbriller, duftet av solkrem, leste. Sola skinte, fuglene kvitret. Gradestokken viste 25 grader, det var søndag ettermiddag. En deilig sommerdag. Vi er i siste halvdel av august. Kornet slås nå, det dufter godt. Det er lyst om morgenen, det er litt mørkere om kvelden enn det var i juli, men det er fint å sitte ute og det er behagelig temperatur inne når man skal sove. Noen har begynt å jobbe igjen, andre ferierer fremdeles. Noen skal straks gå ut i ferie. Det er dette som er sensommer. 


Jeg er ekstra glad i høsten, det har jeg alltid vært. Ny start. Klar luft, mørke kvelder, filmer, myke skjerf. Sesongstart hos filharmonien, operaen, teatrene, Kringkastingsorkestret. Høst-platene mine. Høst-parfymene!! Lese bøker ved siden av en knitrende vedovn. Fjellet. Melankolien, sårheten og lykkefølelsen som går hånd i hånd, fargespillet i løvet før det faller av trærne. Melankolien. Langsomme søndagsmorgener med levende lys og Morgenkonserten i P2, trikketurer gjennom Oslo by, knallfargene på trærne i parkene, spaserturer i regn med en kafé hvor de har gode kaker som turmål. Melankolien. Følelsene som velter opp i en. Minnene. Og høsten kommer tidsnok, den gjør alltid det, og den er lang nok. Man har mye tid til høstkos i Norge! September, oktober, november. Så kommer vintermånedene. Vi har lang mørketid. 


Derfor slår jeg et slag for å vente litt til med å tenke høst - og heller nyte lyset og sommeren mens den fremdeles er her. Vi er som sagt bare i august, og skolene har såvidt startet. Hagen blomstrer fint. Noen trær har fått et og annet gult blad. Vi bader minst annenhver dag, temperaturen i vannet er fremdeles deilig selv om den er bittelitt lavere enn for en måned siden. Det er litt kaldere om morgenen, kanskje til og med jakke-vær, men etter få timer sørger sola for at jakka forsvinner igjen. Dette handler ikke om å fornekte det som kommer, eller å tviholde på noe som har vært. Det er faktisk sommer - nå. August er en sommermåned, temperaturen viser klassisk norsk sensommer. 



Jeg vet at i slutten av september begynner de første julehobbybladene å komme i butikkene. I oktober kommer julespesialmagasinene. I adventstiden pyntes juletrærne. I romjula kastes trærne og pynten ut, for da er man lei av jula. I januar er det fokus på våren. Og i august er det altså høst i følge mange. 

Jeg tror dette handler om å glede seg til det som kommer, og det gjør jeg ofte - og det har jeg alltid gjort. Glede meg lenge, lenge. Se fram til ting. Men for meg er det en stor forskjell i å glede seg, og å faktisk gjennomføre det man gleder seg til før tiden er inne. Klarer man å leve i nuet om man hele tiden har fokus på det som kommer om to måneder? Eller får man en nedtur når det da faktisk kommer, sånn at man hele tiden må se fram til neste sesong? Jeg har tro på gleden i å vente. Jeg gleder meg til høsten, til å tenne lys, gå kveldsturer, fargene. Høstkvelder med levende lys og klassisk musikk på badet, med badekaret fullt av lavendelolje. Jeg gleder meg til jul! Advent! Jeg vet at alt dette kommer, og at det blir veldig fint. Og akkurat  er det fint med sommer. 

Kom gjerne med synspunkter, dette er ikke ment som en påstand eller noe som helst, jeg synes bare det er interessant å sette fingeren på det. Hva mener dere, kjære lesere? Poenget mitt er overhodet ikke at det er noe negativt med høst, for det er det ikke - poenget mitt er at det fremdeles er august. 

P.S. Men jeg skal love dere at det kommer "Fine ting med høsten"-innlegg etterhvert, det er jo noe av det denne bloggen er tuftet på. Høsten er gylden. 

11 kommentarer:

GateGlam sa...

Veldig mange fine poenger, og jeg tror handelsstanden må bære mye av skylden for den evige fokus på sesongen vi har i vente. Det er om å gjøre å få folk til å føle at de må fornye seg = kjøpe nye ting. Det er derfor advent kommer stadig tidligere, og motebladene bugner av høstnyheter den 1. august når man aller helst vil tenke at det er mye igjen av sommeren.

Ragnhild sa...

Hei, jeg husker dette fra i fjor, og jeg er enig med deg i at det ikke er like mye snakk om høst nå. Heldigvis! Jeg tror de siste finværsukene vi har hatt tok folk på senga rett og slett :-) Eller kanskje det var fordi hele sommeren var så kald at ingen orket å tenke på at det snart er høst, jeg vet ikke. Jeg tar et deltidsstudium i år og har derfor hatt studiestart, men jeg husker jo også fra jeg var liten at det fremdeles var sommer når skolen startet, så jeg tenker ikke høst av den grunn. Ikke før et stykke uti september :-) Dyrker blomster i parsellhage og ikke fått noen gule løv på det ene treet vårt enda :-) Men jeg gleder meg til høsten jeg også. Ha en fin mandagskveld!

Anonym sa...

Enig med GateGlam, jeg tror også det er handelsstanden som må ta mye av ansvaret her. Jeg forstår jo at moteukene og dermed motebladene må være frampå, de viser jo moten for våren neste år nå liksom. Men det blir litt rart for oss vanlige. Jeg leste et sted at motebladene sliter etter at bloggerne og instagram kom, for nå er de ikke lenger eksklusive i visningen av bilder fra moteukene. De har lang trykningstid, og i mellomtiden har alle motebloggene forlengst vist fram kolleksjonene til alle designerne. Jeg tenker at det også er litt beslektet med det du skriver her, at alt går så fort at man hele tiden er i forkant, også havner man i en spiral.

Anna sa...

Jeg tror det er litt nostalgia - tilbake til skolestart, tørre løv og klar luft - alt det vi forbinder med en ny årstid. Og så er det nesten litt trist å si hadet til sommeren - spesielt når vinteren er så lang. Kanskje vi ikke vil innrømme at sommeren er slutt og hopper rett over på å fokusere på høstens gleder så vi har noe å glede oss over da også? Uansett må jeg si at jeg liker veldig godt sensommeren og varme dager i september også. Dette er noen av mange fine fordeler ved å bo i Oslo by :) Prøver å leve i nuet og ta høstens gleder når høsten faktisk kommer.

Toril sa...

Dette har jeg også tenkt litt på de siste årene, særlig når det handler om jul. Det er så trist når man liksom begynner jula så tidlig at man blir lei den før nyttår, og synes det er godt å bli kvitt den. Jeg blir alltid trist jeg når vi rydder bort julepynten. Mange kloke tanker her, i kommentarfeltet også, tror også det er mye handelstanden som har skylda men kanskje også det som Anna sier her, at vi er lei oss for at sommeren er over og jumper over i høsten for å liksom ta kontroll på et vis og ikke la den tynge oss..

Glamourbibliotekaren sa...

GateGlam: Ja, det er nok mye sant i det - ellers hadde de vel ikke klart seg.

Ragnhild: Jeg tror også finværet hjalp til å skyve høsten litt unna i år, sammenlignet med i fjor!

Anonym: Den spiralen må jo ta slutt en gang. Plutselig ligger man tre år foran, haha!

Anna: Det kan godt hende. Starte høsten tidlig så man ikke rekker å sørge over sommerens slutt!

Toril: Ja, det med jula er jo egentlig mye verre synes jeg. Har inntrykk av at mange nærmest feirer jul før jul, og i selve romjula er jula over. Jeg vil ha den lengst mulig! Januar er mørk nok som den er.

Solbad sa...

Dette var en god påminnelse! Det er jo viktig å kunne glede seg til noe i fremtiden, men med det store fokuset på høytider og årstider som finnes i media og handelsstanden, så blir det jo fort slik at man i "ventetiden" frem til høsten/julen/våren etc har brukt opp interessen og fokuset slik at når sesongen er der er det ikke lenger nytt og spennende (om man kan si det om årstider i det hele tatt, da!). Dette skaper jo et underbevisst jag bort fra nået og egentlig litt stress også kanskje, midt i hyggen. Så dette tar jeg til meg, å bli mer bevisst på tiden man faktisk befinner seg i!

Janne sa...

Veldig enig med det du skriver. Ingen hast med høsten eller jul. Det kommer fort nok likevel :) Nå har jeg bodd i Asia i snart halvannet år, og det jeg kan si med sikkerhet er at jeg savner årstider. Her er hele året likt, uansett juli eller desember. I Norge er vi heldige som har de alle, og de kommer like sikkert hvert år. Så nyt dem som de er. Når de er.

KoseligKoselig sa...

Det er vel etter min mening blitt sånn med veldig mange ting her i verden; at vi ikke kan nyte det vi har her og nå. Vi setter ikke pris på ting mer enn et knapt minutt før vi i neste øyeblikk lengter etter det vi ikke har.
Jeg har lest at folk er som lykkeligst når de lengter etter det de ikke har og så fort de har anskaffet seg det så daler interessen og fokuset går videre.
Og går du i fjellet til en eller annen fjelltopp så er det ikke snakk om du har nytt turen og hatt en fin opplevelse, første spørsmålet er ofte: Ja hvor lang tid brukte dere da?!

Sånn er det dessverre blitt med årstider og høytider også.

Trist i grunn.

Glamourbibliotekaren sa...

Solbad: Absolutt viktig å kunne glede seg, ellers blir det traurig. Glede seg og samtidig holde igjen på selve gjennomføringen, det er mitt mål i allefall :)

Janne: Det har jeg tenkt mye på - jeg er så glad for at vi har årstider! Å bade i stillehavet i Los Angeles i januar var fint det altså, men jeg tror jeg ville blitt sprø om høstlufta aldri kom. Eller snøen.

KoseligKoselig: Vi får jobbe for at det skal snu snart!

Løvemunn sa...

August er den beste sommermåneden. Nesten ikke gresspollen, badevennnlig temperatur i innlandsfjordene, masse å fråtse av ferske grønnsaker.