Soir de Lune, Provence og en entusiastisk cafévertinne

Som dere vet, er jeg lidenskapelig glad i gode dufter, og her er en reprise fra parfymebloggen min - slik gikk det til at jeg fant Sisleys nydelige "Soir de Lune", og derfor er den en sensommerduft for meg: 

I en provencalsk landsby, ved byens fontene, er det en liten kafé - og der satt jeg daglig og leste Francoise Sagan og Ernest Hemingway i august et år. Innehaversken, en mørkhåret elegant kvinne i langt skjørt, gikk fra bord til bord og snakket med gjestene, satte seg ned da hun så hva jeg leste, fortalte om Sagan og hvordan hun ble mottatt i Frankrike den gang, og snakket om andre forfattere hun likte. En dag var hun så entusiastisk at da jeg bestilte en kopp te, kom hun med en café au lait og en croissant istedet. En annen dag serverte hun meg en litterær teblanding fra en roman av Timothy Findley - en blanding av lapsang og assam. 

Snushane som jeg er, måtte jeg spørre henne hvilken parfyme hun hadde - for det duftet nydelig etter henne der hun svinset mellom bordene der ute på det lille torget. Sisleys Soir de Lune var svaret - en ganske heavy sak, ikke for den sarte, men for meg er den helt praktfull. Jeg ventet med å kjøpe den ettersom jeg allerede hadde investert i to Chanel exclusifs, samt noe fra Fragonard, Molinard og Galimard på den reisen. Men et halvt år senere, etter å ha kommet meg helskinnet gjennom noe krevende, belønnet jeg meg selv og nærmest spontankjøpte denne (om man kan kalle det spontankjøp når man har tenkt på den et halvår). 

Den er så fin! En halvfruktig chypre, komponert av Dominique Ropion i 2006. 

Toppnoter: Muskat, jamaica-chili, koriander, sitrus
Hjertenoter: Rose, mimosa, fersken
Basenoter: Honning, patsjuli, sandeltre, hvit musk, mose

Café au lait, som jeg absolutt ikke hadde bestilt. 

Lapsang- og assam-te i salig Findley-blanding.

Provence i et nøtteskall: En sving nedom markedet i gata med kurv over armen.

Og neste gang også med en liten dusj Soir de Lune bak øret.