lørdag, januar 23, 2016

Januarlyset


Til tross for at jeg leste helt til jeg sovnet omkring kl 02 i natt, var jeg oppe igjen kl 08 og fortsatte. Leo Tolstoj kan å lage cliffhangers! Jeg er akkurat ferdig med bind 2 (av 4) av "Krig og fred", og de to siste bindene ble visst lånt ut her om dagen - så nå står jeg på venteliste. Men jammen er det fint å sitte ved vinduet og lese på en slik januarmorgen, mens lyset kommer sakte men sikkert, både ute og inne. Januarlyset er noe for seg selv, særlig når hele hagen er helt hvit av masse masse snø. Vinteren kan være så pen!!



Jeg sitter og humrer for meg selv av beskrivelsene fra operaforestillingen Natasja og Sonja ble invitert med på. (I forkant av dette hadde en dame på scenen hoppet og danset og klasket føttene sammen etter å ha rettet på bluselivet inne blant kulissene)


Min lille Benny Motzfeldt-fugl holder meg med selskap.  


10 kommentarer:

Fivrelden sa...

Ah, januarlyset er noe helt spesielt. Jeg er i barndomshjemmet for å feire mors fødselsdag og det er noe spesielt med å sitte i det gamle huset i skogen og se den fallende snø mens man drikker te. :)

Ønsker deg en flott dag.

Lektor Tørrdal sa...

Jeg var ikke like tidlig oppe, men sitter og leser Snorres Yngre Edda. Trodde ikke den skulle være så underholdende som den er :-) Fint å lese en lørdag istedenfor å gå ned til byen.

Ingunn sa...

Hei, ville bare si til deg at dette var et nydelig innlegg! Så fine bilder du tar. Virkelig vakre. God lørdagskveld! (og gratulerer med jubileet, jeg ble litt forsinket!)

Anonym sa...

Ser du serien på NRK også forresten? Hvordan synes du den er i forhold til bøkene?

:)

Glamourbibliotekaren sa...

Fivrelden: Snø og te og januar, som hånd i hanske!

Lektor Tørrdal: åh, nå begynte jeg å tenke på Gunnlaug Ormstunge. Kos deg med Snorre!

Ingunn: Tusen takk for det, så hyggelig å høre! God kveld til deg også!

KoseligKoselig: Jeg har sett to episoder så langt, vil ikke gå forbi der jeg er i bøkene. Visste jo ikke at serien skulle gå nå da jeg begynte å lese på slutten av juleferien, så timingen er litt dårlig på én måte - men samtidig er det jo moro å se episodene i etterkant av det jeg leser. Serien blir jo bare highlights av bøkene. Én episode tilsvarer over 200 sider i bøkene, så man får jo ikke tatt med alt - de har valgt seg ut noen historier og scener og droppet andre, virker det som. Jeg liker serien altså, men vil absolutt anbefale å lese bøkene for å få det store bildet. Ikke minst for humoren! Tolstoj ordlegger seg fabelaktig, noe man virkelig går glipp av i en tv-serie. Så min mening er at begge deler er fint å få med seg, og jeg liker egentlig ikke å sammenligne bok og film per def - det er to helt forskjellige måter å fortelle en historie på. To forskjellige ting selv om det ene er basert på det andre.

Maja sa...

Sånn fugl husker jeg fra jeg var liten! Mormor hadde et par stykker i vinduskarmen, men jeg visste ikke at det var av Benny Motzfeldt! Forbinder henne med de runde vasene, men nå ser jeg jo at det er litt samme type glass liksom! Koselig. (Nydelig lys ja, jeg er veldig glad i januar mye på grunn av lyset)

Ida sa...

Oi, fire bind med Krig og Fred, høres litt plikt ut spør du meg.. men det er kanskje litt harry å si, håper og tror jeg tar feil her :)

Lektor Tørrdal sa...

Vi har Egil Skallagrimssons soga på pensum, og i tråd med forsett om å bruke bibliotekene rundt meg mer har jeg funnet en innspilling av radioteateret. Jeg elsker virkelig radioteateret og synes det er så kjekt når det finnes innspillinger.
Elevene mine har lest Gunlaug Ormtunge, og jeg har en distinkt følelse av at det var en traumatisk opplevelse for dem.

Stine Arkeologine sa...

Nydelige, duse farger og fargekombinasjon i disse bildene!

Glamourbibliotekaren sa...

Maja: Det er Benny herself! Jeg har to, lurer på om begge faktisk er etter farmor. Veldig koselige å ha!

Ida: Hehe, det er vel smak og behag om man liker å lese slike klassikere, men jeg synes Tolstoj skriver veldig lett og forståelig og det går relativt kjapt å lese. Jeg har falt pladask for alt jeg har lest av han. Det har i alle fall aldri stått for meg som noe pliktløp. Mange navn å holde styr på, men man blir dreven med årene etter å ha lest noen russere :)

Lektor Tørrdal: Ja, Radioteatret er gull verdt!

Stine Arkeologine: Takk for det!

Populære innlegg