lørdag, juli 09, 2016
Ungdomsskulen / Heidi Furre. - Oslo : Flamme, 2016. - 162 s.
Denne har jeg gledet meg til å lese! Jeg var veldig begeistret for "Parissyndromet" og leste Furres tidligere blogg "Kval og actionfilm" i årevis, med betraktninger og fine bilder, og helt annerledes enn alle andre blogger jeg visste om. Jeg synes Heidi Furre har klart å overføre den stemningen til bøkene sine. "Ungdomsskulen" handler nettopp om de tre årene på ungdomsskolen, sett fra Majas ståsted. Hun og venninnene tilhører ingen av de typiske gjengene, og de har en overlevelsesstrategi som går ut på å være i konstant bevegelse i skolegården, være nærmest usynlige, for da er de uangripelige.
Denne boka skildrer godt hvordan det er å være tenåring på et lite sted. Jeg kjente meg veldig igjen i mye, selv om min tenåringstid var noen år tidligere. Lage sjokolademelk etter skolen. Ta med dyna inn i stua og se på tv. Naturfagrommet og skolebiblioteket. Gjøre lekser. Lengte til noe annet, ubestemmelig. Se Barne-TV selv om man egentlig var for stor. Ta bilder, levere inn til framkalling. Juleavslutning på skolen. Brevpost. Alle triksene for å ikke bli plukket ut av læreren når det var noe som skulle gjøres, lekser som skulle høres. Vente på bussen. Ringe hjem til venninner som var borte hele sommeren, for å høre om de var kommet hjem. Sove i telt i hagen. Stillstanden man kan kjenne på, langsomheten, alt man bare gjør uten å tenke så mye over det - fordi man må gjøre det. Hvor sakte tiden egentlig går når man er 14. Fredagskvelder i hjemmets trygge famn. Ville være barn men samtidig lengte til å bli mer selvstendig.
Heidi Furre er veldig, veldig flink til å beskrive nettopp alle disse små detaljene, og huske ting jeg selv hadde glemt. Som passeren. (som jo er brukt på omslaget som dere ser)
Jeg kan ikke huske at det fantes bøker som tok alt dette så på kornet da jeg selv var tenåring. Vi leste en blanding av skrekk-antipropaganda om unge som ble ledet ut i narkotikamisbruk, og snille historier som Anne fra Bjørkely. Det var ikke mange bøker som skildret oss "vanlige" som vi var, der og da.
Jeg har egentlig lyst til å lese den igjen umiddelbart. (Men nå skal jeg levere den inn igjen på biblioteket så andre kan få låne den.)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
3 kommentarer:
Denne høres fin ut, det ville jeg ikke kommet på så tusen takk for tipset! :-)
Tusen takk for tipset! Alltid gode boktips å plukke opp i denne bloggen! Har bestilt den hos biblioteket mitt nå, er så glad i fjernlåntilbudet, for en service altså.
Stine A: Bare hyggelig!
Ragnhild: Ja, fjernlån, luksus!!
Legg inn en kommentar