En av mine mest populære oppskrifter! Av de ... fire? jeg har lagt ut gjennom snart tretten år? Haha! I alle fall, tenkte vi kunne ta et gjensyn med tekjeksene mine, siden jeg stadig får spørsmål om dem. JA, de er gode, og helt supre å dyppe i te. Send meg en tanke når dere serverer dem til teglade venner! (og selvfølgelig kan man bruke annen te om man vil også, det er bare å prøve seg fram)
1 ts earl grey
2,5 dl hvetemel
0,5 dl sukker
0,5 dl melis
1/2 ts vaniljepulver
1 ts vann
1,25 dl smeltet smør
Knus tebladene i en mortel så de blir til pulver. Bland alle tørre ingredienser. Tilsett vann og smeltet smør, bland til en deig. Jeg bruker eltefunksjonen min trofaste lille gamle foodprocessor, og elter litt ekstra for hånd etterpå. Form deigen til en avlang kubbe, rull den litt så den blir jevnt og fin, gjerne inni et bakepapir eller noen form for fancy silikonbakeplate. Pakk den inn i bakepapiret og la den ligge i kjøleskapet i ca en halvtime. (Man kan også fryse ned deigen om man vil)
Når deigen er blitt avkjølt, kan man kutte den i skiver. Jeg liker de best når de er mellom 0,5 og 1 cm tykke. Legg skivene på en stekeplate med bakepapir, og stek dem på 190 grader i ca 12 minutter. Ta dem ut, og legg dem over på ei rist etter noen minutter.
Så kan man jo putte de resterende (om det er noen) i en pen kakeboks...
... i gammel polsk fajanse som man har arvet etter naboen som til stadighet rydder i boden og finner ting han tror vi blir glade for å få (og det blir vi!)
Tett er den dog ikke, så her i huset holder ikke kakene spesielt lenge.
4 kommentarer:
De ser sååå gode ut :-)
De ble tried and tested hos meg for et år siden eller sådär, og de var kjempegode! Har også eksperimentert med enkelte andre teer / smaksvarianter, og min favorittkjeks nå er å lage dem med en te som heter Amichaï (fra Dammann Fréres).
Earl Grey kexen verkligen goda och lättgjorda. Till och med efter nästan 1 år i frysboxen smakade de hur bra som helst!
Desse har blitt veldig populære hos meg òg! Venner og familie spør etter oppskrift, og heime hos oss har kjeksa fått eit kallenavn etter sambuaren min, som er så glad i dei at han omtrent har ete dei opp før eg får smakt på dei i det heile... Eg passar sjølvsagt på å alltid gi deg cred for kjeksa når eg serverer dei, og sender folk rett inn på bloggen din dersom dei spør etter oppskrift! Takk for at du deler!
Legg inn en kommentar