En av de platene som betød aller mest for meg da jeg var 16, og som fremdeles er blant de aller fineste jeg har, er Pat Metheny Groups "Still life (talking)" fra 1987. Denne hørte jeg særlig mye på den høsten jeg gikk i førstegym (en del år etter at den kom ut, men dette er jo tidløs musikk). Første låt på side A (for vi snakker selvfølgelig vinyl her) er denne - "Minuano 6/8".
Jeg kom en gang over en live-versjon fra Japan i 1995 med samme lineup som på plata, sangerne også - de har bare hoppa over den ca tre minutter langsomme introen og går rett på uptempo-delen. Veldig gøy å se musikerne når de spiller denne musikken som jeg kjenner så godt. På alle Pat Metheny-konsertene jeg har vært på, har jeg sittet langt fremme og glana med kulerunde øyne for å få med meg absolutt alt som skjer.
Jammen setter den sine spor, den musikken man hører på når man er tenåring. Jeg tror jeg har bragt alt med videre, jeg kan ikke huske noe jeg har virkelig digga som jeg senere har tatt avstand fra.
(og jammen er det kjedelig å høre bra musikk på datahøyttalere, iphonehøyttalere, ipadhøyttalere osv... Halvparten av lydbildet forsvinner jo.)
Det er morsomt å se yngre generasjoner gå igjennom det samme forløpet som meg og mange mange før meg. Akkurat i overgangen ungdomsskolen/videregående oppdager man Pat Metheny Group. Radka Toneffs "Fairytales" omtrent samtidig. Mot slutten av videregående dukker Jarrett/Garbareks "Belonging" og "My song", samt Glenn Goulds Goldbergvariasjoner-innspillinger. Arvo Pärts legendariske plater på ECM med Gidon Kremer og Hilliard-ensemblet. Spille Bachs cellosuiter selv, i transkripsjon for gitar. På folkehøgskole møter man andre som har nøyaktig samme opplevelser. Noen som kjenner seg igjen? Eks-Toneheimere, eks-musikklinjeelever? Det er en fin dannelsesreise!
Denne plata skal jeg spille i helga, om og om igjen. Gleder meg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l... -
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til... -
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m... -
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
6 kommentarer:
Åh, ja! Kjenner meg godt igjen i dette. Legger til Astrud Gilberto og Al Jarreau, så har jeg musikkfølget mitt fra ungdomsskoletiden og oppover.
Morsomt! Al Jarreau ja, han fikk jeg dilla på allerede i femte klasse på barneskolen :D Fikk heldigvis hørt han på konsert to ganger! Digger platene hans fra tidlig 80-tall. (Astrud er en dronning og har liksom alltid vært der!)
Jeg synes det er så gøy å lese om musikksmaken din - personlig synes jeg du hadde en veldig "voksen" musikksmak tidlig (eventuelt var jeg veldig barnlig). Jeg var tenåring midt på 80-tallet og hørte vel kun på listepop - elska Duran Duran, Wham, Thompson Twins, Kajagoogoo, Madonna, Eurythmics, etc etc. Det fine er at jeg som voksen og spesielt gjennom min andre halvdel (mannen min) har oppdaget så utrolig mye bra musikk fra 70, 80 og 90-tallet som jeg aldri hørte på før. Deriblant er Pat Metheny som er min manns favoritt, mens jeg har et litt blandinsgforhold til den musikken. Jeg får romantiske minner fordi vi spilte mye av ham det første året vi var sammen, samtidig så klarer jeg sjelden å høre på mere enn 4-5 sanger før det blir litt mye for meg (he he). Mye flott, men intenst synes jeg. Ja, hva er nå livet uten musikk :)
åh, men de du nevner der digga jeg jo som en gal på åttitallet selv om jeg var barn og ikke tenåring da de var populære :) "Make it big"-albumet til Wham er jo virkelig en av de store platene fra min barndom. Forbinder det med snø og skirenn i lysløypa og slike røde polvotter med en blå og en hvit stripe på, av en eller annen grunn! :D Madonna er femteklasse for meg, Eurythmics' "Here comes the rain again" var en av favorittene da jeg var åtte :) Og John Taylor i Duran Duran... han var blant mine første avstandsforelskelser! Notorious-albumet digger jeg fremdeles :) Det var så mye bra listepop på den tiden! Så innmari glad for å ha vokst opp med den, og for å slippe å forholde meg til hitlistene da jeg var kommet over i tenåra og Nirvana og sånt var populært! (Grungen sliter jeg med. Og rocken/poppunken som kom senere også; Green Day og The Offspring og Blink 182 og sånt. Styrer unna det der gitt.)
Skulle gjerne hatt din kunnskap og oversikt over musikk ass. Men jeg lærer, jeg lærer! Håper du fortsetter å skrive mye om musikk, har så mye uoppdaget der ute.
Jeg lover, jeg lover! :D Gøy at du liker pushinga mi da. Å formidle musikk er jo ca det beste jeg vet :)
Legg inn en kommentar