lørdag, november 17, 2018

Something



Dette er yndlingssangen til min lille datter. "Famfing, famfing mamma! Famfing!!" roper hun når hun vil at jeg skal sette på Abbey Road, side A, spor 2. I sommer hørte vi på Famfing sikkert hundre ganger hver eneste dag mens vi husket i hagen. Å se ei lita jente juble og hvine av fryd, svevende høyt over bakken mens gullhåret flagrer, sprelle med beina, og synge med av full hals på den største slageren til min store, store helt George Harrison - får meg til å tenke; if this isn't nice, I don't know what is. 


6 kommentarer:

Anne Grethe sa...

Så nydelig, både sangen og opplelsen😊

Randi sa...

Må bare fortelle at jeg har gått med dette nydelige bildet i hodet i hele dag etter at jeg leste innlegget i morges <3

Stine Arkeologine sa...

<3 !

Anonym sa...

For et nydelig, rørende bilde :) 2-års alderen er så fin!

Anonym sa...

Herlig! Vh Astrid

Marianne sa...

Så utrolig fint! Det kommer du alltid til å huske, og så hyggelig det blir for henne å høre om når hun blir større. Men det har ingen hast å bli større :)

Populære innlegg