lørdag, november 17, 2018
Something
Dette er yndlingssangen til min lille datter. "Famfing, famfing mamma! Famfing!!" roper hun når hun vil at jeg skal sette på Abbey Road, side A, spor 2. I sommer hørte vi på Famfing sikkert hundre ganger hver eneste dag mens vi husket i hagen. Å se ei lita jente juble og hvine av fryd, svevende høyt over bakken mens gullhåret flagrer, sprelle med beina, og synge med av full hals på den største slageren til min store, store helt George Harrison - får meg til å tenke; if this isn't nice, I don't know what is.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l... -
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til... -
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m... -
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
6 kommentarer:
Så nydelig, både sangen og opplelsen😊
Må bare fortelle at jeg har gått med dette nydelige bildet i hodet i hele dag etter at jeg leste innlegget i morges <3
<3 !
For et nydelig, rørende bilde :) 2-års alderen er så fin!
Herlig! Vh Astrid
Så utrolig fint! Det kommer du alltid til å huske, og så hyggelig det blir for henne å høre om når hun blir større. Men det har ingen hast å bli større :)
Legg inn en kommentar