Kaprifol. Jeg trenger ikke å utdype min kjærlighet til denne nydelige blomsten, for det har jeg gjort så mange ganger før.
Capri-ferien jeg nevnte tidligere i dag, hvor den vokste vilt overalt.
Skjærgårdsferier i Sverige. Langs kysten har jeg alltid kaprifolradaren på, nesa er alltid parat.
Sommerweekenden vi tilbragte på Tjøme, med en regnfull kveld på hotellrommet der babyen sov søtt mens jeg satt ved åpen verandadør og leste Hjalmar Söderberg og inhalerte kaprifol.
Sensommerkvelder på verandaen der lyktene tennes når sola går ned, og augustkaprifolen spiller førstefiolin.
I hagen vår har vi sju kaprifolplanter. Den største er i blomst nå, den kommer alltid først. Den er på enden av verandaen, og den er en av hagens dronninger. Vi har en til omtrent på samme sted, men den blomstrer i august. Vi har en på fremsiden av huset, ved inngangsdøra. En annen vokser i en bue over ei trapp sammen med en rose. En slynger seg rundt kirsebærtreet, rundt benken, inn i Aïcharosen. En har en plan om å dekke til hele verandatrappgelenderet. Den siste vokser i en av syrinene våre.
En juninatt for fire år siden ble jeg vekket og tatt med ut i hagen for å kjenne den intense, berusende duften den gir fra seg når alle sover. Det er noe av det mest romantiske jeg har opplevd. Her har jeg skrevet om det.
2 kommentarer:
Så utrolig fint å bli vekket om natten til kaprifolduft! Det er noe av det mest romantiske jeg har hørt om! Jeg har laget rabarbra syltetøy i kveld, etter å hå blitt inspirert her, og nå fikk jeg lyst til å gå på kaprifol jakt :) Ingen i hagen dessverre, men absolutt i « slang avstand»
Ja, det var veldig fint! :) Jeg lager stadig rabarbrasyltetøy annenhver kveld - ikke nok til å fryse ned, men nok til et par dagers fråtsing :D
Legg inn en kommentar