En ekte varm sommerdag, selskap i en fin hage, gode kaker, hyggelige mennesker, husker og hengekøyer i trærne, og nydelig toåring som løp omkring med solskinn i hår og kirsebær rundt munnen.
Og jeg fikk te i Rörstrands delikate Ostindia-tekopp.
Hageselskap er et stadig gjentagende tema her i bloggen, og august er kanskje det beste tidspunktet for å arrangere et. (Selv var jeg i et selskap i en deilig hage senest i går ettermiddag, iført lang kjole - litt for lang; jeg tråkket på den hele tiden.) Man kan jo f.eks. stille i denne rosa kjolen fra Dorothy Perkins, hvit blomst i håret og rosa øredobber fra Tarina Tarantino, brune flate sandaler (hæler og plen er en dårlig match) fra Sesto Meucci, stråveske fra Fashion Addict, en forfriskende limonade, Creed Vetiver, og sist men ikke minst: en riktig klassiker fra Verve - "Gerry Mulligan meets Johnny Hodges" fra 1959, perfekt for et utendørs og rolig ettermiddagsselskap. Alt- og barytonsax i herlig og bakpå samspill.
En roman fra 1883 som dreier seg mye omkring kvinnens stilling i familien og samfunnet. Den hissige og selvopptatte kaptein Jæger bor med sin familie på en gård høyt oppe i dalene, og har som mål å få giftet bort sine to eldste døtre - mens sønnen skal få god utdannelse og lære latin. Døtrene har andre ønsker. Én bryter forlovelsen med en velstående kaptein fordi hennes hjerte tilhører den radikale studenten Grip, som på ingen måte var godkjent av hennes far. Den andre blir gift med en fogd, men drømmer om sin ungdoms kjærlighet. Sønnen sliter med studiene, og bryter opp og reiser til Amerika og finner lykken der. Dette er med andre ord en ekte "sette problemer under debatt"-roman, midt i realismens kjerne.
Erik Werenskiolds illustrasjoner er fine å danne seg egne bilder fra.
White Album snurret døgnet rundt på rommet mitt den sommeren jeg fylte femten. Jeg tror fremdeles den er min yndlings-Beatlesplate, ikke minst fordi det er så mange låter der. Jeg hamret stadig "Martha my dear" på pianoet, og den er etter min mening en av de fineste og mest klassiske McCartney-komposisjonene.
Det ser jo ut som solen flommer inn. Sannheten var at da dette bildet ble tatt i går, plasket regnet ned som aldri før og tordenskrallene rullet over himmelen.
Fra venstre: Mårbacka, Mårbacka, Dronning Ingrid. Og min ny-gamle loppemarkeds-gardinkappe er like fin, regn eller sol. Ti kroner.
Dagen er ennå ung, og jeg har vært ute på en rask spasertur i det som viste seg å ikke være min, men min manns regnjakke (jeg burde tatt hintet da jeg oppdaget at ermene var femten cm for lange og fikk meg til å se ut som en Muppet Show-hund).
Her er det husarbeid som står på planen etterhvert, når frokosten er fordøyd og avisa lest (veldig hyggelig omtale av denne bloggen i Aftenposten i dag, forøvrig!). Soundtracket blir vinylplater - jeg skal stupe inn i LP-samlingen om et øyeblikk. Glamoureffektene består av L'Artisans Méchant Loup, mellomrøde lepper, samt en middagsinvitasjon hos ei venninne i ettermiddag. Og en liten bukett av erteblomster, georginer og kornblomster som er plukket inn fra hagen. Men aller først - og det kommer vel ikke som noen overraskelse - en kopp te. I en av disse.
Ha en riktig fin dag, alle sammen! Og velkommen med deres fredagsrapporter - dette gjelder som vanlig spesielt dere som aldri har rapportert før!
Ferie for meg er for eksempel å kjøre langs de slyngete svenske landeveiene.
Kanskje til kysten, til ei øy, der man ser bølgene bli hvite mot horisonten.
Og til en tidligere prestegård omgjort til et pensjonat, hvor man kan sove godt i den friske luften...
...på bittesmå rom under skråtak.
Og hvor man spiser deilig frokost på en glassveranda.
Eller slapper av i bersåen, og tenker på hvor nydelig det sikkert var under syrinblomstringa.
Når man kjører på landeveiene istedet for hovedveiene, kommer man over slike små idyller langt inni skogene. Man følger bare "loppis"-skiltet ved avkjørselen.
Der kan man finne flickböcker fra femtitallet.
Og det finnes vel knapt et mer passende sted å lese dem - enn i hagen til et pensjonat?
Kaprifol vokser vilt overalt. Man må bare plukke inn noen og sette i et glass med vann i vinduskarmen før man sovner. Den dufter sterkest om kvelden. Og om morgenen våkner man til duften av nybakt brød.
Dette er ferie for meg. Dette har vi gjort de siste dagene.