Glamourspørsmål: Å finne seg selv i den kaotiske verden av parfyme

Og apropos parfyme - jeg fant plutselig et glamourspørsmål i kommentarfeltet i duftbloggen:

Kan du kanskje skrive noe om hvordan man finner "seg selv" i den store og kaotiske verdenen av parfyme?

Jeg leter etter noe som er rent, enkelt og litt duggfriskt, en duft som lukter mer naturlig og mer meg enn alle de typiske feminine blomstergreiene der ute. Noen tips?


Mitt beste tips er egentlig å styre litt unna de typiske bestselgerne i de store parfymeriene. Mainstream-parfymetrenden de siste årene har vært intense og blomsterfruktige dufter med mange ingredienser, deriblant et eller annet som jeg vet flere allergikere reagerer på. Hvis du bor i Oslo, anbefaler jeg å ta en tur på Heaven Scent på Eger og Parfumerie i Vibesgate (begge har også nettbutikker). De har merker man ikke finner andre steder, interessante parfymer som kan brukes både av kvinner og menn, og hjelpsom betjening. Prøv bare noen få hver gang, så du ikke blir overveldet. Kanskje får du med deg noen prøver også, hvis du spør, slik at du kan teste dem videre hjemme og bli kjent med dem. Hvis du liker tredufter med innslag av røkelse, har Comme des Garcons mye fint. Carthusias parfymer fra Capri har mye sitrus i seg. Atelier Cologne bør du teste, de er fine unisex-dufter og jeg har lyst på alle (disse tre merkene finnes hos Parfumerie). Acqua di Parma sine klassiske cologner er også fine (tror Gimle parfymeri har dem), og den blå serien (Blu mediterraneo) deres er absolutt verdt en sniff eller to. Hos Heaven Scent anbefaler jeg å snuse litt på L'Artisans dufter, Eau d'Italie sine, og kanskje en og annen Diptyque. Hvis du ikke bor i hovedstadsområdet, kan du jo f.eks. surfe litt rundt hos Luckyscent.com og bestille prøver derfra. De koster omkring $4 pr stk, og man kan som regel få 7-8 før man passerer 200 kroner (som er tollgrensa). Det er nøye beskrevet hva slags noter de ulike parfymene inneholder, så hvis du er litt bevisst på hva slags dufter du liker - og ikke liker - så er du et stykke på vei. Jeg liker for eksempel godt duftfioler når jeg plukker dem i hagen, men fiolnoten i parfymer funker ikke på meg. Det blir jeg uvel av, dessverre. Derfor styrer jeg unna fiolparfymer. Det samme med liljekonvall - jeg elsker liljekonvall i blomsterform, men i parfyme blir det for intenst. 

Derimot synes jeg det er helt umulig å si noe generelt om hva slags type dufter jeg liker. Jeg har en bred smak og liker mange parfymer i mange retninger, men det betyr ikke at jeg ikke er kresen eller at jeg liker alt mulig. Jeg synes det er fryktelig vanskelig når ekspeditrisene forsøker å pushe parfymer på meg basert på hva jeg ellers liker, for det kan være så ymse. Jeg må gå i fred og snuse og tenke.

Utifra det du beskriver kan det hende du med fordel kan se etter dufter med sitron, appelsinblomst, bergamot, urter og grønne noter. Ta gjerne en titt i duftbloggen for inspirasjon. 

Lykke til!

Om parfyme igjen

Parfyme, et evig tema i denne bloggen. Eller rettere sagt: Dufter. Det handler egentlig ikke bare om de man kan kjøpe på flaske, det handler om de man kjenner overalt i naturen eller hvorsomhelst. 

Jeg har vært glad i gode dufter så lenge jeg kan huske. Fra barndommen minnes jeg de store flaskene med epleshampoo og syrinshampoo. Erteblomstene i hagen. Jeg husker de spansk-inspirerte Maja-såpene farmor hadde på badet sitt, liljekonvallparfymen hennes, 4711 som hun også hadde; jeg husker musk-parfymen og Chanel no. 5-parfymen til mormor. Duften av epler i trappeoppgangen om høsten. Duften av de små rosa og gule rosene i hagen under farmors veranda. Grønnsåpeduften hjemme. Duften av bråtebrann (i minimal skala, før det ble forbudt) om våren. Duften av kornåkrene rett før skolestart. Duften av kongerøkelse sånn som den var på 80-tallet. Pelsen til katta vår når den hadde vært ute i snøen. Den berusende duften av hegg i en krukke på trappa. Jeg husker den blå apotek-håndkremen til mammas venninne, jeg husker pappas aftershave med en flaske som ligna på et fyrtårn, jeg husker en ukjent aftershave som jeg i senere tid har funnet tvillingen til i Creed Vetiver. Og litt senere, da jeg selv ble gammel nok til å få en og annen flaske parfyme i presang, husker jeg de små roseduftende dråpene i glassrør som ble oppbevart i et slags sylinderformet etui med "rosemaling" utenpå, og skrukork - definitivt syden-suvernir. Jeg husker Charlie-parfymen jeg fikk da jeg var 11. Jeg husker naturligvis alle parfymene søstrene mine brukte, og som etterhvert ble populære også hos min gjeng: Anaïs Anaïs, Opium, Lou Lou, Chloé. Date-parfymene (jeg likte best den røde, før de endret den på slutten av 80tallet). Impulse-deodorantene. Mum-deosprayene. Mammas White Linen. Og deretter åpnet Yves Rochers univers seg og jeg dykket ned i Orchidée og Pivoine og jeg vet ikke hva. Og som 17åring oppdaget jeg den parfymen som nå har vært min signaturduft i tjue år: Chanels Coco. 

Mange spør meg hvorfor jeg har så mange parfymer, og hvordan jeg skal klare å bruke opp alle. Grunnen til at jeg har så mange, er jo nettopp at jeg ikke vil kvitte meg med noen - jeg vil ha alle minnene med meg videre. (Bruker jeg opp en av dem, kjøper jeg en ny av den - "å bruke opp" er ikke noe poeng, tvertimot.) Duft er uløselig knyttet til minner, og det er vel også årsaken til at jeg deler dem inn i høst/vinter/vår/sommer-dufter. Når jeg sprayer på Moschino edt, da er det høst. Når jeg sprayer på Boucheron, er det jul! Når jeg sprayer på Chanel Cristalle, da er det vår. Osv osv. Slik kan man manipulere en stemning (i positiv forstand), og særlig om man kombinerer det med musikk. En mektig kombinasjon! 

Jeg pleier helst å kjøpe parfymer når jeg er ute og reiser - for i utlandet har man så mye større utvalg enn her hjemme, selv om det har kommet flere parfymerier her de siste årene som selger nisjeduftene, og det er veldig bra. Jeg bestiller ikke noe særlig på nettet (med unntak av prøver i blant), både fordi det blir fort veldig dyrt med toll osv, men også fordi jeg stort sett vil prøve duftene ordentlig før jeg kjøper - og jeg vil gjerne ha dem som minne fra en reise. 

For ti år siden var jeg medlem av et lite og hyggelig parfymeforum på nettet, men det ble dessverre nedlagt, så siden det har jeg i grunnen ikke noe "miljø" i noen stor grad. De fleste utenlandske parfymeforum er altfor store, jeg ville ikke ha funnet meg til rette i dem. Jeg har imidlertid en duftblogg, der dere er hjertelig velkomne til å lese og legge igjen kommentarer. (og hvis noen er medlem av parfymefora, gi gjerne lyd!)

Som jeg har sagt tidligere: Jeg har valgt de mest velduftende rosene i hagen, jeg elsker mine klatrende kaprifoler på begge sider av huset, jeg har en stol stående under syrinene så jeg kan sitte og inhalere når de blomstrer, jeg tilbringer mye tid på benken under morelltreet når det blomstrer fordi det dufter så himmelsk av blomstene, jeg plukker daglig inn erteblomster nå om høsten, og vi har en egen lavendelhage. Jeg henger opp klesvasken ute nesten hele året for å få den gode lukten i sengetøyet. Jeg elsker duften (men ikke smaken) av kaffe, appelsinblomst er nok min yndlingsnote i parfyme, jeg er ikke spesielt glad i matlukt. Yves Rochers monoï-produkter hører hjemme hver eneste sommer, jeg synes Chanel No. 5 er en dronning, den varme duften av trær og krydderurter i Toscana i fjor sommer fikk meg til å spontankjøpe en Hermès-parfyme som nesten var spot on - og jeg er gift med en mann som kjøper nydelige dufter både til meg og til seg selv - helt på eget initiativ.

Nå vil jeg gjerne høre hva slags yndlingsdufter dere har! Og yndlingsparfymer! Har dere én som dere bruker hele tiden, eller flere alt etter årstid og stemning? Kommentarfeltet er åpent, skriv hva dere vil om deres forhold til dette!

En fin liten søndagsmelodi til slutt: 

Dugnad! Liste i emning!

Jeg tenkte det var på tide å friske opp den traurige selvangivelsen vi har fylt ut i blant her i bloggen. Har dere idéer til nye ting vi kan liste opp? Kom med dem! Siden jeg vet at mange frykter denne ordbekreftelsen før kommentering (og jeg har full forståelse), har jeg fjernet den - inntil jeg får hundre spamkommentarer i timen, da setter jeg den på igjen. 

Vi gjør dette til en dugnad - vi foreslår nye elementer, jeg setter dem sammen etterhvert, og alle fyller det ut når vi er ferdige, altså en dag til uka kanskje. Ok?

Jeg begynner: 

*Yndlingsmusikk for tiden

*Beste leseopplevelse i det siste

*Fine ting jeg gleder meg over akkurat nå (her kan man liste så mange man vil). 

(tirsdag kveld) Ok, der setter vi strek! Vi har mer enn nok. Tusen takk alle sammen!

De siste par ukene via Instagram

Denne trappa løper jeg ned fredag ettermiddag når jeg er ferdig på jobb! 

Torsdagskveld i stua. 

Jobbveien en torsdagsmorgen.

Nattbordet en lørdagskveld. 

En fin hage å henge i når man er tidlig ferdig på jobb en lørdagsformiddag! Disse blomstene må plukkes inn snart, før frosten tar dem. 

Tekopp på jobb. 

Enorme georginer!

Ettermiddagssol i lavendelhagen. 

I år har jeg flere ringblomster enn noensinne. 

Glamorøs fredag

God morgen, kjære venner! Det er fredag igjen, og her i hovedstaden var det en kvart minusgrad da jeg våknet! Mine stakkars tomater på verandaen.. Jeg er spent på hva som har klart seg i hagen. Kanskje det blir en kjempebukett å plukke inn i dag..!

Dagens duft er Noa Noa, jeg drikker te, jobber med musikk som vanlig, og gleder meg til helg!

Hva gjør dere på en dag som denne?

Ha en fin fredag, alle sammen!

Litt musikk til arbeidet, inspirert av bildet over:

Take the money and run (1969)

Her en kveld så vi Woody Allens film "Take the money and run", den første hvor han både har regi og spiller hovedrollen selv. Han spiller en kleptoman med cello-ambisjoner - ta en titt på denne YouTube-videoen for nærmere info. Herved anbefalt. 

Agatha

På alle tidligere Frankrike-turer har jeg pleid å kjøpe med et smykke eller et par øredobber fra Agatha. I sommer var det ikke noe som falt i smak ved Agatha-disken i Nice, derfor kan vi jo ta en titt på katalogen for i fjor høst istedet! Fine bilder! Katalogene deres er som regel smakfulle. 

Aller best liker jeg lammet. 

Dagens kåpe

Denne hadde vært noe for høsten! Grønne kåper fanger alltid oppmerksomheten min. Denne er fra Anthropologie. 

Frances Ha

Tenk, jeg har glemt å blogge om denne også. Frances Ha. Så den for snart en måned siden. Se den! Greta Gerwig!

I postkassa

I dag fikk jeg post fra bloggleser Synne! Te, fransk vaniljesukker, et bokmerke og et hyggelig Penguin-kort! Tusen takk!

Dessuten postkort fra Bergen, Moysanden camping og Berlin! Dette har virkelig vært året for postkort. Jeg har som tidligere nevnt skrevet bortimot et tresifret antall i løpet av sommeren, og mottatt flere enn på mange år. Hurra! Nå har jeg alltid postkort i veska, og frimerker, så jeg kan sende når jeg vil. Det spiller ingen rolle om motivet ikke stemmer overens med ens geografiske plassering i øyeblikket. 

Glamorøs fredag

God morgen!
Her på glamourkontoret er teen rykende varm, jeg jakter på sentral musikk fra 1985 og dufter av en av mine høstyndlinger - Moschino eau de toilette. I en pose har jeg en sjokoladecroissant fra bakeren, og i lunsjpausen skal jeg på konsert. Det blir en bra fredag! 

En passende sang for dagen, med den alltid aktuelle Blossom Dearie: 




Ha en fin dag alle sammen!

I Chanel-posen

Ja, her ser dere altså hva som ble med hjem fra Chanel-butikken i Nice. Omtaler av begge finnes i duftbloggen.  

Fugletribunalet / Agnes Ravatn. - Oslo : Samlaget, 2013. - 208 s.

Jeg digger Agnes Ravatn, jeg har lest alle bøkene hennes, jeg abonnerer på Dag og Tid for å lese hva hun skriver. Humoren, språket, skråblikket. Hun brukte deler av sin tildelte time i "Sommer i P2" til å snakke om sin bygde-tenåringstid med Yves Rocher-avhengighet (lyder kjent!), hun elsker Todd Rundgren, og hun trakk seg fra Bård&Harald-show i siste liten fordi hun ikke ville være på tv. Slike jenter vil det gamle Norge ha! I tillegg skriver hun altså knasende gode bøker. Denne siste, Fugletribunalet, gjorde meg til og med bittelitt mørkredd. Ti poeng fra meg! 

Herved anbefalt, uten å røpe noe som helst av handling eller plott eller noe.
(72 måneders ventetid på hoved-Deichmanske, oops) 

Fint omslag!

Monica Z

I går kveld var det førpremiere på filmen "Monica Z" på Gimle kino. Staffan William-Olsson trio spilte klassiske og stemningsskapende Monica-låter i foajeen først, og hovedrolleinnehaver Edda Magnason var tilstede og fortalte oss litt om sine opplevelser den før lysene ble dempet og filmen startet.

Edda Magnason til høyre (og helt til venstre). 

Jeg har vært fan av Monica Zetterlund ca hele livet. Hennes tragiske død i 2005 var noe av det aller første jeg skrev om her i denne bloggen. Låten "Att angöra en brygga" fra filmen med samme navn - som jeg forøvrig ser hvert år og hvor hun har en av hovedrollene - og som hun har sunget utallige ganger - var en av våre to brudevalser. Hennes plate med Bill Evans er en av de fineste jeg vet. Klart jeg måtte se filmen så fort som overhodet mulig. 

Edda Magnason debuterer som skuespiller med denne filmen, og hun gjør en formidabel innsats som Monica Z. Hun ligner, hun har kroppsspråket, og hun har virkelig studert Monicas syngemåte. Hun får det til. Det er ikke bare enkelt, det handler om spesielt god timing og et anslag på tonen som av og til er biiittelitt lavt. Det var Monicas spesialitet, og det funket. Edda behersker det. I løpet av filmen får vi høre mange av hennes aller største hits (- og bortimot samtlige av dem har jeg lagt ut i Radio Glamourbibliotekar og formidlet andre steder jevnlig gjennom årenes løp).

Jeg er også imponert over castingen som sådan. Povel Ramel er såvidt med, og han både ser og høres ut som seg selv. Hasse - og særlig Tage - er spot on. Bill Evans ligner også (og Ella Fitzgerald ligner ikke i det hele tatt). 

Filmen er "fritt etter", og kan derfor selvfølgelig ikke ses på som en biografisk film. Som vi vet også i Norge, kan enkelte personer bli tillagt egenskaper de kanskje ikke har, for å skape motstand og en hvassere dramaturgi. (I dette tilfelle er det Monicas far, som i filmen forsøker å holde henne igjen - mens folk som kjente han i virkeligheten har gått ut i mediene og sagt at han tvertimot var veldig støttende.)

For den som er glad i klær, interiør, biler og alt estetisk fra 60-tallet, er denne filmen et must. Og selvfølgelig også for alle som er glad i musikk, jazz, New York, Stockholm - og Monica Zetterlund. Filmen har premiere på fredag. Herved anbefalt!

Monica og Bill. To suverene musikere. Man blir tårögd. 

De siste par ukene via Instagram

Årets siste bad.

Oioioi. Dette må jeg skrive om snart. 

Med klaprende hjerte dro jeg kortet. 

Mine elskede roser. 

Hello boys. Får jeg være med?

Den tidlige høstens beste akkompagnement. 

Den nye Ravatn på toget. 

Fredagskveld på hytta. 

Ny DAB-radio på hytta så man kan ligge i køyesenga og lese Donald 

og høre Else Michelets program om Marcel Proust på NRK Gull. 

Schumann og Perahia. 

Drømmehagen I.

Drømmehagen II. 

Kl. 06.35. Sol bak fjellet, tåkehav i dalen.