lørdag, januar 10, 2015

Vinylkjærleik



I kveld ryddet jeg i vinylhyllene. Jeg fant så mye jeg hadde glemt at jeg hadde. Jeg har hørt på plater  hele kvelden - Jackson Browne, Roberta Flack, Todd Rundgren, Claudine Longet, Janis Ian, Paul McCartney, Perry Como, Carpenters. Og jeg fant ut at jeg måtte skrive noe om dette. 


Å plukke fram en plate fra hylla, ta den ut av innerposen, legge den på tallerkenen og snurre i vei - ingen streamingtjeneste i verden kan måle seg med den følelsen. Å gå ut av en platebutikk med en pose med kvadratisk innhold i hånda på en regntung lørdags formiddag... Ubeskrivelig. Å eie musikken sin selv, å ha den i hylla og høre på den når man vil, om man er på nett eller ei, uten at plateprodusenter plutselig har trukket den tilbake... Det er for min del et must. Lese covere, se hvem som spiller, hvem som har skrevet låta, studere coverarten, innånde duften av en helt ny LP som favorittbandet ga ut uka før. Bla i kasser med plater på bruktmarked, finne utgivelser man ikke visste om, slike som aldri er blitt reutgitt på cd. Skaffe seg hele backkatalogen til et 70talls-band man akkurat har oppdaget. Betale tjue kroner for en nesten uspilt utgave av Julie Londons "Lonely girl". Kjøpe noe man aldri har hørt, bare fordi coveret er fint, og som viser seg å være noe av det fineste du har hørt dette året. Eie musikken man spiller. Alt dette går man glipp av om man bare streamer musikk.

Jeg har vært vinylfantast siden jeg var liten. Jeg satt i en diger stol ved siden av platespilleren i et hjørne av stua, med vonde røde harde plasthodetelefoner på, og hørte på Hakkebakkeskogen, BeeGees, Vårsøg, Nora synger Prøysen, Kardemomme By, Flyktning-79, Brazilian Carnival, Margrethe Munthe, Merit Hemmingson, Lill Lindfors, Stevie Wonder og Abba. Da jeg var 12 fikk jeg platespiller for å ha på rommet mitt, og det var omtrent da CD-platene var på full fart inn i markedet. Jeg kjøpte ikke egen CD-spiller før jeg var 19, jeg var tro mot vinylen. Hver lørdag i ungdomskoleårene dro jeg inn til nærmeste småby hvor det fantes en platebutikk med Nice Price-kurv. 49,50 for 60-70-80talls-klassikerplater med The Doors, Toto, Pages, Santana, Kate Bush, Al di Meola. Og jeg kjøpte og kjøpte, én plate i uka. Et par år senere dro jeg jevnlig til nærmeste storby og kjøpte plater med The Beatles, Pat Metheny Group, Crosby Stills & Nash, Neil Young, Sade, Suzanne Vega. 


Now spinning: Hakkebakkeskogen.





Her er noe jeg skrev om ungdomsskoletiden og nostalgi i høst. 


Abbey Road er optimal på LP. Man MÅ snu platen etter "I want you (she's so heavy)" for å få hørt "Here comes the sun". CD er ikke det samme. 

Francis Lai ute i hagen. 

Til bursdagen min for et par år siden fikk jeg en bærbar platespiller av mannen min. Jeg hadde tenkt å kjøpe meg nøyaktig den modellen - uten at vi hadde overhodet snakka om det - uka før, men de var utsolgt i butikken. Jeg planla hageselskap til bursdagen, men måtte gi opp å finne en batteridrevet platespiller i tide. Og hvem hadde funnet en, helt uten at jeg visste det? Og uten at han visste at jeg hadde lett selv? Denne platespilleren får ofte være med på verandaen om sommerkveldene når vi sitter der ute. Og på kjøkkenet når vi lager mat. Den vanlige platespilleren vår står i stua. Jeg er nå på min tredje. Den jeg fikk da jeg var 12, ble utslitt da jeg var 20. Den jeg skaffet meg umiddelbart etterpå, holdt til sommeren for fire år siden. Da kjøpte jeg min nåværende



Og her kommer det beste tipset fra meg til alle mine musikkinteresserte lesere som ikke har platespiller: KJØP EN. Det er en investering dere aldri vil angre på - det er så utrolig mye musikk som ikke finnes tilgjengelig digitalt, som man ikke finner på Spotify eller Wimp, men som man kan kjøpe for en billig penge på loppemarkeder og bruktbutikker - så mye FINT man aldri ellers får høre. Dessuten; la barna deres få sjansen til å lære hva det vil si å høre på musikk fra en fysisk plate som man må snu, med cover, og ikke bare som filer fra en datamaskin. En plate som et enhetlig kunstverk (dette skrev jeg i 2008, før Spotify, men etter at iTunes ble vår hverdag - så det er fremdeles relevant). De digitale medier og den gamle vinylen utfyller hverandre. Det er fint å ha mulighet til å høre begge deler. Og en platespiller koster ikke mye, man kan få en riktig bra en for et par tusen kroner. Lite penger for så mye glede!


En leser tipset meg en gang om denne. Og det var noe av det fineste jeg hadde lest på lenge. En musikkglad liten gutt fikk verdens beste julepresang av sine foreldre. De hadde brukt måneder på å lete etter, samle og plukke ut gamle LPer, samt et lite stereoanlegg med platespiller, sånn at han skulle få dyrke sin store interesse og utforske gleden over å holde et album i hånden, legge platen på tallerkenen, løfte pickupen og sette den forsiktig på, høre musikken strømme ut av høyttalerne... og virkelig fråtse i alle fine plater som er utgitt gjennom årenes løp. De tok han jevnlig med til bruktbutikken der han fikk ta med seg et nøye utvalgt album eller to hjem, for småpenger han oppbevarte i en liten spesialsydd lommebok med "record $" brodert på. Og gutten pløyde seg gjennom hauger av plater i alle genrer, uten å ense de dumme båsene som musikk ofte blir tvangsplassert i. Han fikk garantert et forhold til albumet som et enhetlig kunstverk. Tenk hvilken verden som åpnet seg opp for han!

Streaming er fint fordi man kan lage egne spillelister (som Radio Glamourbibliotekar i Spotify), og man kan oppdage mye rart og fint - virkelig!! - men når det kommer til stykket, når man skal spille musikken hjemme i stua, føles det for min del fryktelig upersonlig og lite håndfast. Spotify er fint som research (hvis man ser bort fra elendige søkemuligheter og indeksering), jeg bruker det mye i jobbsammenheng også. Men jeg hopper veldig gjerne inn hos discogs etterpå for å kjøpe de platene jeg har funnet på Spotify. Jeg liker musikken min der jeg kan se den - hjemme, i hylla under platespilleren, til fri benyttelse akkurat når jeg vil.


Som for eksempel i badekaret. 



6 kommentarer:

Anonym sa...

Så fint å lese. Tror jeg skal gjøre en innsats for å få henta fatterns platespiller som står på loftet hjemme. Jeg har visst arva den :

Synnøve sa...

Å, jeg er helt enig. Elsker musikk og særlig vinyl. Det er så morsomt å gå på loppis! Her jeg bor (småby nordpå) er det ikke så mange som kjøper vinyl, desto mer på meg! Hehe

Anaruh sa...

Sånn helt off track, men har du fått med deg dette: http://www.nrk.no/kultur/bok/paul-auster-historie-blir-norsk-animasjonsfilm-1.12140649 ?

Mener å huske at du hadde en post om dette i høst (?). Jeg gleder meg!

Kjersti Nerum sa...

Enig, enig, enig, enig!

Som du sier; Man MÅ snu platen etter "I want you (she's so heavy)" for å få hørt "Here comes the sun".

Akkurat nå står jeg på kjøkkenet og kokkelerer (coq au vin) mens jeg hører på forrige helgs loppisvarp fra Fretex: This is James Last.
Det knitrer og spraker i discorymer.
Herlig!

Glamourbibliotekaren sa...

Anonym: Kult! Håper det følger med en solid platesamling også!

Synnøve: Heldig for deg! Håper du finner mye bra!

Anaruh: Ja, jeg så det - og du har helt rett, de leser bloggen min og spurte meg om jeg kunne hjelpe dem med crowdfundingen, og det ville jeg jo selvfølgelig. Moro at det blir film!

Kjersti Nerum: James Last spriter opp enhver aften! Lykke til med maten!

Ine sa...

Jeg er så hjertens enig! Det er fint å ha musikken stående i stua. Det gleder mitt hjerte at vår lille krabat ELSKER musikk, han digger og danser når vi setter på alt fra Paul Simon til Radiohead. :)

Populære innlegg