Hagevandring på siste søndag i september, del 2

I syrinlunden kommer sola nå inn på skrå. 

Benken min! Ikke lenger en morgensolbenk, for i morgentimene ligger den nå i skygge. Men på formiddagen kan man sitte her med boka si!

Valmuene er rødere enn noensinne. 

Rose de Resht har tenkt seg ut en runde til! Årets tredje blomstring. 

Kaprifolen holder stand!

Ikke minst på innsiden av verandaen. 

Og her kan man jo gjerne sitte i ettermiddagssola med en kopp te. 

Jammen er det fint i hagen om høsten også!

Tirsdag

Bislettmorgen.

I denne gården bodde vi i mange år! Åh Sagene, du vil for alltid ha en stor plass i mitt hjerte. 

Og Fagerborg er fager. 

Og det var jammen kveldsturen også. Hvem trenger filter når naturen ordner opp helt selv!?

Hagevandring siste søndag i september, del 1

På søndag var jeg mye ute i hagen - med kameraet, for det er fint å fange disse lave intense solstrålene og se hvor annerledes de gjør hagen sammenlignet med om sommeren. 

Under morelltreet er det alltid fristende å være. 

Oktoberbergknappen er populær både hos sommerfugler og bier. Og hos meg. Kärleksört!

I buen over grinda blomstrer de nydelige rosene igjen, for tredje? fjerde? gang. 

Klematisen også, den har virkelig skutt fart og dekker hele buen. 

Winchester Cathedral med både knopper og blomster. 

Aïchaen har fine nyper! Og noen knopper, la oss håpe de springer ut før frosten kommer. 

Sola står så lavt at eplehagen ligger i skygge. Men morelltreet er tvertimot belyst av sola året rundt. 

If this isn't nice, I don't know what is

Så praktfullt det var i går! En varm septembersøndag med sol fra skyfri himmel, da må vi jo bare nyte denne fine byen vår. En kopp te på en hyggelig kafé, en brownie, sol i fjeset, mange lykkelige hunder som labbet forbi med eierne sine, og ikke minst: en kjekk mann midt i mot meg. For å sitere min evige helt Kurt Vonnegut: "I urge you to please notice when you are happy, and exclaim or murmur or think at some point, 'If this isn't nice, I don't know what is.' " 

Jeg sier det høyt rett som det er, også i går. 

Å vandre blant byens peneste bygårder er en av mine yndlingsaktiviteter om høsten. 

Her bor det en heldig balkong-eier!

Og nå begynner bladene å bli røde. 

I can't believe it's not butter Central Park. 

Jardin de Luxembourg avd. Oslo. 

Igjen, Frognerparken mangler bare noen skyskrapere bak der. Dette er jo Central Park! Midt i Oslo!

Tenk å låse seg inn hver ettermiddag etter jobb her, under blader og girlandere, og titte ut på gata mellom søyler mens man går opp trappa. 

Villvin! Vil ha det på huset vårt. 

Fulle av høstpepp måtte vi jo naturligvis kjøpe et halvt kilo knallgode plommer. 

Rett før vi la oss, gikk vi måneskinnstur - og da klokka var halv fem, vekket han meg for at jeg skulle få se denne månen som han drev og fotograferte. Kult, hva??

If this isn't nice, I don't know what is. 

Høstmelankoli

Høst, følelsene ligger utenpå, kort vei mellom latter og tristesse, jeg tror vi kjører en reprise av fjorårets innlegg om høstmelankoli.

Oktober, lørdag ettermiddag, sol. Jeg tar med den bærbare platespilleren ut i hagen, finner fram et par utvalgte LPer, koker te og myser mot sola med et pledd rundt meg. Ennå er trærne noenlunde grønne. Sola skinner igjennom løvverket på morelltreet og varmer meg i ansiktet. Det blomstrer i hagen og på verandaen, i går plukket jeg inn en rose og så at det var mange knopper på vei. Dette er en av de aller beste øyeblikkene om høsten. Nostalgien lurer rundt hvert hjørne, og jeg er femten år igjen straks jeg hører introen til "Tired of sleeping" fra Suzanne Vegas LP "Days of open hand", som jeg kjøpte i den lokale musikkforretningen en høstlørdag da jeg gikk i niende klasse. LP-plater var det jeg aller helst brukte lommepengene mine på. To ganger får den snurre i dag. Jeg setter deretter på Kate Bush sin debutplate, "The kick inside", som hun spilte inn da hun var 17-18 år, bare litt eldre enn meg da jeg kjøpte denne. Den lyse stemmen, pianospillet, tekstene - denne plata gjorde et sterkt inntrykk på femtenårige meg. "You crush the lily in my soul" er fremdeles en av de fineste linjene jeg vet om i en sang. 

Den plata minner meg om noen dager i niende klasse da jeg var akkurat så forkjøla at jeg holdt meg hjemme fra skolen, men ikke så syk at jeg ikke orket å lese eller høre på musikk. Det var sol ute, høstfarger, jeg drakk te, akkurat som nå. Og det føltes som en enorm frihet å slippe skolen et par dager. Slippe klassen litt. Slippe maset om hvem som hadde vært på hvilke fester. Niende klasse føltes kald, vennene dannet nye klikker, man var i utakt med dem, og man havnet lett utenfor om man ikke spilte håndball, ikke ville drikke seg fra sans og samling på hjemmebrent i helgene, eller om man hørte på rar musikk ( = musikk som ikke lå på hitlistene akkurat da). Tre grunner til at man ikke ble invitert på fester. Men det plaget meg svært lite, for jeg hadde mine interesser, jeg hadde musikken, og jeg visste at det fantes mye, mye mer der ute. Og jeg hadde noen gode venner som ga like mye beng i presset som det jeg gjorde. Dette er slett ikke unikt - for denne følelsen av fremmedgjorthet tror jeg gjelder for svært, svært mange, dette er noe man hører ofte når folk snakker om oppveksten sin. Det finnes ikke en enkel ungdomstid, det er litt av poenget. Det er en brytningstid! Alle er alene i sitt eget hode, og i de årene der merkes det ekstra godt - samme om man er innenfor gjengen eller om man står utenfor. Sånt ser man når man er blitt voksen. 

Dette har jeg skrevet om tidligere, men for meg er det viktig. Å være nostalgisk er ikke nødvendigvis å mene at alt var bedre før - for hvem vil vel være femten år og frustrert igjen. Ikke jeg. Men ved å fremkalle minner ved hjelp av musikk, kjenner jeg at den femtenåringen er en del av hvem jeg er i dag. Fireåringen som satt i lenestolen i stua med vonde røde hodetelefoner og hørte på Hakkebakkeskogen- og BeeGees-platene som snurret så fascinerende rundt og rundt, er også en del av meg. Åtteåringen som hørte på mixtapes på en eldgammel kassettspiller. Tolvåringen som hadde en mega-crush på en trommeslager i et band fra California. 17-åringen som dro til Oslo på konserter, fikk møte sine musikalske helter, handlet plater. 19-åringen som flyttet hjemmefra for å stupe uti musikkdyrkingen sammen med likesinnede. 23-åringen som jobba i platebutikk og brukte hele lønna der. 30-åringen som fikk drømmejobben; den som etterhvert ble utvidet til noe jeg nå i ettertid ser at jeg faktisk har brukt hele livet mitt til å forberede meg på. 

Jeg har tro på å ta noen slike stopp. Tenke tilbake, kjenne etter, og for min del - bruke musikken til å fremkalle minner. Vite hvem man er, se linjene, anerkjenne alt det som har gjort en til det en er i dag. 

Jeg skriver mye om musikk, og nå vet dere litt mer hvorfor jeg gjør det. Platespilleren er en tidsmaskin, og min aller beste og eldste venn. Music is who I am. 

Mariage Frères Paris + Ginza

Med høsten kommer min faste helgedagstradisjon - stå opp tidlig, brygge te, sitte ved spisebordet og lese. Fin start på dagen! I dag ble det Paris + Ginza fra Mariage Frères. Jeg kjøper alltid minst én boks fra dem hver gang jeg er i Paris, og rekker aldri å drikke den opp før neste Paris-tur. Det begynner å fylles opp i skapene mine av disse svarte boksene, som jeg selvfølgelig også gjenbruker til andre tetyper - de er jo både fine og praktiske. Fine å ha til småtterier på jobben også. 

Paris + Ginza er en svart te inspirert av da Mariage Frères åpnet en butikk i Ginza, Tokyo. Ved første slurk kan man lett tro det er kokos i den, men det er det altså ikke. Det er en blanding av røde frukter og karamell! 

Det ser ut til å bli en fin dag, så nå tar jeg med tekopp og bok ut i hagen. God lørdag, kjære lesere!

Glamorøs fredag

God morgen! En perfekt dag å ha hjemmekontor på! Jeg sitter og jobber på det store spisebordet ved verandadøra og titter ut i hagen. Jeg er full av høstnostalgi, jeg dufter av Eau de Moschino, jeg drikker høstte med eple og kanel, jeg har en liten bukett erteblomster ved min side, og jeg har tenkt å virkelig høre på høstplatene mine når jeg er ferdig med å jobbe. Jeg lurer på om mitt årlige høstmelankoli-blogginnlegg kommer i helga... I lunsjen skal jeg ta en liten runde i hagen og se om alt har overlevd gårsdagens skybrudd, det var jo som en dusj ute.

Helga er helt åpen, og det er så deilig! Det har vært mye reising og planer i helgene i det siste, så disse dagene skal brukes til det som faller meg inn. Blant annet tror jeg det kommer å falle meg inn å bake en sitronkake! Og mannen min har fri i kveld, det er jo veldig hyggelig.

Alle fredagsrapporter er hjertelig velkomne! Alle dere som leser og aldri våger dere frampå, kom igjen! Vi vil høre fra dere! Her er terskelen lav. Hva som gjør en fredag glamorøs er det bare en selv som kan vurdere.

Ha en fin dag alle sammen!

mvh
eders
Glamourbibliotekar

p.s. en sang for dagen:



Suzanne Vega minner meg veldig om høsten da jeg gikk i sjette klasse - jeg elsket denne plata! (Gjør det fremdeles også.)

Om interiør - igjen

Interiør er noe dere vil lese mer om, har jeg fått inntrykk av. Det er veldig hyggelig å få komplimenter på hvordan det ser ut hjemme hos oss, noe dere er flinke til å gi. Takk for det! Vi er glade i huset vårt og synes vi har det koselig og lunt, sommerlig om sommeren, vinterlig om vinteren, men endrer såpass lite at det er liksom ikke noe å ha jevnlige oppdateringer om, føler jeg. Vi er minimalt opptatt av trender i interiøret, er ikke interiør-kreative personer som lager nye ting av gamle ting, vi pusser opp bare når det trengs. Vi har ikke økonomi til å endre ting hele tiden heller. Vi er dovendyr på dette området, og synes det er deilig å slippe. (Folk er forskjellige hva dette angår - og takk og pris for det. Dette er ikke ment som retningslinjer for andre, dette er hva som funker for oss. Andre får gjøre som de vil!)

Med andre ord - jeg vet ikke hvor mye interiør-inspirasjon dere får ut av dette innlegget.. 

Men noen punkter kan jeg selvfølgelig komme med her jeg sitter ved spisebordet og ser meg rundt i stua. For å få vår "stil", som jeg ikke aner hva jeg skal kalle fordi den er et sammensurium av livene våre og ting vi har samlet med oss, arvet, og som har affeksjonsverdi, kan jeg tipse om følgende: 

*Potteplanter. Jeg har hatt potteplanter hele livet. På pikerommet i barndommen, på studenthybelen, i alle leiligheter. I vinduskarmer, på veggen, på bordet, i hyller, på enhver flate som trenger litt grønt og liv. Samme hva - klatreplanter, kaktuser, blomstrende potteplanter - det blir alltid finere i et rom når man har en potteplante eller sju. 

*Blomster i vaser. Her bruker jeg både et utvidet blomster- og vasebegrep. Det trenger ikke å være duftende liljer i en diger krystallvase, det kan f.eks. være litt blåbærlyng i en gammel fløtemugge. Men plukk inn et eller annet, noe som ser fint ut, og putt det i en vase eller mugge eller et vannglass og sett det på bordet. På bildet: Bittesmå strandnellik i et knøttlite gammelt saltkar.

*Stearinlys. Jeg er ikke så glad i lysgrupper på brett og sånt, jeg foretrekker enkeltlys i gamle messingstaker, evt ett telys i en liten telysholder. Men hovedsaken er jo skinnet de gir, ikke hvordan de ser ut i seg selv. 

*Utnytt effekten av tekstiler. Gardiner. Sofaputer. Vi har tynne flagrende gardiner om sommeren, litt tykkere om høsten og vinteren. Hvite- og rødstripete til jul. Lysegrønne sofaputer om sommeren, røde til jul. Det skal ikke mer til for å gi et lunt inntrykk. Og gulvmatter da. Filleryer! Hjemmevevde kan man finne på loppis (eller kanskje man har en snill mamma som vever!). Og koselige løpere på spisebordet. 

*Bøker. Ikke rydd bort bøkene. Ha bokhyller man kan gå på oppdagelsesferd i. Bokhyller skaper dessuten en lun stemning, det er noe med fargespillet hulter til bulter.

*Musikk. Ha en platespiller lett tilgjengelig, og i det minste noen yndlingsplater i nærheten (om man ikke har plass til hele samlingen fremme, det har ikke vi heller)

*Affeksjonsverdi. Bruk ting du er glad i istedet for å kjøpe nytt. Arvede ting. Noe fra en reise som vekker minner hver gang du bruker det. En fin brodert pute du husker fra farmors sofa. Og gjerne allsidige ting: En fin mugge kan brukes til vann til middagen, saft under morelltreet om sommeren, som vase året rundt, til varm sjokolade om vinteren. Man trenger ikke mange spesialgreier, vi satser på allsidigheten i de tingene vi  har. 

(Tre måneder igjen!)

Jeg kjenner det har nådd et metningspunkt hva innkjøp angår, vi har alt vi trenger av ting til huset, jeg er svært lite interessert i å gå i interiørbutikker og se på nye ting. For miljøets del og for min egen økonomis del er dette en klar fordel (og bruktbutikker kommer jeg aldri til å slutte å gå i, bare så det er sagt!). Det er fint med inspirasjon om man føler at man trenger en forandring i hjemmet sitt, men vær bevisst på at det kan skapes veldig mange unødvendige behov når man ser seg omkring i blogger, blader, butikker. Jeg vet mange blir stresset og kjenner på presset. Jeg kan gjerne være et levende vandrende eksempel på at ikke alle pusser opp hele tiden. Men jeg liker absolutt - og det er viktig for meg - å ha det koselig omkring meg, sånn noenlunde ryddig, og pynte med blomster og markere årstidene litt. Uansett, dette er kun en liten rapport om hvordan vi har det hjemme. Og kanskje som en liten heads up til de som lar seg stresse av at "alle andre" har det så perfekt: De færreste har det perfekt! 

Hvilket minner meg om et lignende innlegg jeg skrev i fjor, her kan dere få en liten reprise!

Og her er rundturen i hjemmet vårt som jeg la ut tidligere i år:

Rundtur del 1

Rundtur del 2

Steng ei dør og fyll den med bøker.

Ha en fin torsdag, alle sammen!



We are what we pretend to be / Kurt Vonnegut. - Boston : Da Capo Press, 2012. - 161 p.

Denne kjøpte jeg på en av universitetsbokhandlene ved University of New York, Greenwich Village, sist vi var der. Det dukker stadig opp nye Vonnegut-bøker, til glede for fansen! Han skrev så mange short stories som ikke ble gitt ut i bokform mens han levde, en utømmelig kilde. "We are what we pretend to be" består av to historier, "Basic training" og "If God were alive today", som ble skrevet i hver sin ende av hans forfatterskap. "Basic training" er en satire over mye, deriblant militante og maktsyke mennesker, men den ble aldri antatt. "If God were alive today" er begynnelsen på en roman som aldri ble ferdig. 

Man må lese Vonnegut med jevne mellomrom. Han var klok. Det renser hjernen.

Duftaften med The Different Company

Her om dagen fikk jeg hyggelig invitasjon på mail til en duft-aften hos Heaven Scent, byens (og landets) beste parfymeri, da de hadde besøk av The Different Companys direktør Luc Gabriel. Det takket jeg ja til! Vi var en eksklusiv gjeng på 5-6 personer som i går kveld fikk innføring i parfymehusets ulike dufter og noter, og vi snuste og snuste og assosierte og tenkte og spurte og lyttet. De kan velge og vrake blant de mest kjente "nesene" til å lage parfymene sine, og det var veldig interessant å høre hvordan de tenker når de planlegger en ny parfyme. Jeg har to av dem, White Zagora og Un parfum de charmes & feuilles  (+ noen bittesmå søte prøveflasker), og har noen til på min ønskeliste. 

Spesielt morsomt var det å få lukte på noen svært konsentrerte oljer før vi fikk lukte på selve parfymen som inneholdt nettopp disse. Bergamot, blåbær, ingefær, plomme, ylang ylang, patchouli osv - intense dufter, ikke minst oud, som i ren form duftet alt annet enn rent! (jeg mener ordet "yak", som i oksen, ble nevnt) 

Den nye duften LE 15 virker veldig spennende, den er limited edition og det er bare noen ytterst få flasker som kommer hit til landet. Han snakket også en del om I miss Violet, som bl.a. inneholder osmanthus, en interessant note som The Different Company også har viet en annen parfyme til, og dessuten mener jeg å huske at Keiko Mecheris Osmanthus er fin.

Det var absolutt en interessant og lærerik kveld. (Flere bør melde seg på neste gang!)

Mandag, høst og kveld

Når man bytter ut florlette hvite sommergardiner med noen arvede gul-oker-beige-stripete, blir det lunt i stua. Enkel måte å høstifisere heimen på!

I hagen vokser det røde, oransje og gule blomster. Fine å plukke inn. 

Dessuten: I helga fant jeg en skikkelig oldschool-kakeform i en bruktbutikk! Jeg måtte å prøve å bake en gammeldags formkake, slike jeg syntes var nitriste da jeg var liten, men har omfavnet i større grad i voksen alder. 

Denne ble helt himmelsk! Saftig og myk, med intens fersk sitronsmak og valmuefrø. Nesten umulig å stoppe, så dette ble kveldsmaten i går. Fortnum & Masons Afternoon Blend var perfekt til.