Denne nydelige boka ble med hjem fra Paris i vår, som noen av dere kanskje husker både fra Instagram og fra bokfangst-rapport her i bloggen. Jeg ble så glad da jeg fant den på Shakespeare&Co, for jeg ante ikke at den fantes. Hadde ikke lest om den noe sted, aldri sett den før. Men jeg forstod umiddelbart at den måtte være midt i blinken for meg. Som dere vet, er jeg veldig fascinert av Paris og særlig på denne tiden, med alle forfatterne og kunstnerne i miljøet på Left Bank, omkring Sylvia Beach og bokhandelen hennes, The lost generation, Place de la Contrescarpe hvor vi alltid bor når vi er der, salongene hos Gertrude Stein. Jeg sluker det meste jeg kommer over om denne tiden, og leser parallelt ei bok jeg kjøpte samtidig - "Sylvia Beach and the lost generation". (Jeg begynte på den en sommerdag i april, i Jardin des Plantes i Paris med sovende baby i vogn ved min side. Mer om den siden!)
A. E. Hotchner var nær venn av Hemingway de siste 13 år av hans liv, skrev biografi om han i 1966, og bestemte seg for å skrive noen memoarer da Hemingway begynte å mimre om sine første fattige år i Paris. I 1956 var Hotchner der sammen med Hemingway, og da de satt på Ritz en dag kom bestyreren og fortalte at de hadde funnet noen gamle kofferter som tilhørte Hemingway, som var blitt lagret der i 1930. Var han interessert i å få dem tilbake? Det var han naturligvis. De var fulle av minner fra tjueårene. Inni lå også notatbøker han hadde skrevet i løpet av de første årene. Disse dannet mye av grunnlaget for "A moveable feast", som jeg også elsker. "Hemingway in love" handler mest om ekteskapet med Hadley - og etterhvert hvordan han angret på at han lot det gå over styr. Ingen kunne måle seg med Hadley. Hun gikk videre med verdighet. Han glemte henne aldri.
Jeg har lest de fleste bøkene hans, en god del noveller, og mye av det er jo basert på selvopplevde ting. Mye gjentas, om enn i ulike situasjoner. Jeg er veldig fascinert av forfatterskapet, og det er interessert i å lese om forfatteren også. En gammel mann som angrer på ting - som at han ikke var tilstede de første par årene i sønnenes liv (de han fikk med kone nr. 2). At han ikke hadde et godt forhold til dem som voksne heller. At han lot seg friste av damen som kom inn fra sidelinjen, at han så hvor det bar, at han ikke klarte å avslutte det selv om vennen Scott (Fitzgerald) advarte han på det sterkeste. Gjennombruddet med "Og solen går sin gang", og vennene som forsvant fordi de ble fornærmet. At han ga alle pengene fra boksalget til Hadley som et slags plaster på såret.
Det handler også om livet hans på institusjon, deprimert og syk. Paranoiaen som tok overhånd. Dog: Etterordet er som en knyttneve i magen. Antagelig hadde han rett i sine mistanker hele tiden.
Hemingwayfans - denne må dere lese. Merk mine ord!
Se det omslaget! Art Deco-viftemønster, helt tidsriktig. Nydelig!
Mine Hemingway-omtaler:
Bokbunken fra forrige besøk på Shakespeare&Co. Steinbeck, Fitzgerald, Auster, og noe om Hemingway og Sylvia Beach. Ingen overraskelser her, gitt.
5 kommentarer:
Tusen takk for et perfekt bokinnlegg. Jeg er også stor fan av Hemingway og har lest den meste, men denne boken har jeg ikke oppdaget. Skal spores opp!
Denne må jeg helt klart prøve å få tak i. Har heller ikke hørt om den før. Takk for et fint bokinnlegg. Gleder meg til fortsettelsen og håper det snart kommer en ny runde med Kva las du no?
Janne: Absolutt verdt å lese!
Gunn: Hyggelig at du likte innlegget! Det kommer en "Kva las du no" i løpet av uka, tenker jeg! Altfor lenge siden :)
Åååå det her hørtes fantastisk ut! Og bare bokomslaget i seg selv gjør jo at jeg får lyst på den. Jeg er litt svak for bøker som ser fine ut. Flere som har det sånn? Etter at jeg fant Penguin Classics Hardcover ble det straks litt flere engelske bøker i bokhylla mi :) Men denne høres absolutt ut som en bok jeg kan kose meg med (sånn i tillegg til at den er fin å se på).
Hei og takk for at du har lyst til å blogge litt igjen!
Som frankofil på min hals og Paris-elsker er jeg enig i at Paris på 1920-tallet hadde vært drømmen med tanke på tidsreise. Å treffe menneskene bak forskjellige verker og kunstarter som man selv har fått så mye glede av, for en tanke!
Har fått inntrykk av at du er Woody Allen-fan også, som jeg, og da er vel Midnight in Paris en gjenganger? Elsker gatebildene fra byen og tanken på å sette seg i en bil og kjøre rett tilbake til hele kunstnerkolonien i Paris på 20-tallet. Se Russerballetten med kostymer av Chanel, kulisser malt av Picasso og Stravinsky selv som dirigerer! Det er egentlig ikke til å tro.
Og så synes jeg det er gøy med Owen Wilson som surrer rundt som Allen selv, uten at han må være med i filmene sine lenger. Der ble jeg litt lei.
Lille My
Legg inn en kommentar