Når det er over 30 grader ute og minst 40 inne, bør man stikke ut til kysten/fjorden/vannet der det ikke er så vindstille som i den trykkende byen. Man kan f.eks. stappe full en tupperwareboks med deilig salat med avocado, nektariner, koriander, lime og sitron og økologiske cherrytomater, og frese avgårde.
Første solnedgangbilde: Ser dere den regnbueflekken til høyre? Er det fordamping på gang? Den speilet seg også i vannet, nesten som to soler.
(Fake) Ray-bans i solnedgang
Andre solnedgangbilde. En av mange båter som gled forbi. Båt skulle man hatt på slike kvelder!
Siste solnedgangsbilde: Er det ikke rart - på bilder minner det bare om småtacky postkort og plakater med kvasireligiøse visdomsord fra åttitallet - men i virkeligheten er det jo magisk. Et eksempel på hva et kamera sjelden kan fange.
I dag er det en fin dag - det er vår bryllupsdag! For tre år siden hadde vi en eventyrlig fest på Ekebergrestauranten med god mat og levende musikk i time etter time. Det er moro å gifte seg!
Vi feirer i aften med middag og god dessert, og jeg har ny kjole.
Fra og med i morgen blir NRK Klassisk bare å finne på DAB. Nok en grunn til å kjøpe ny radio for dere som ikke har gjort det ennå! Dere vil vel ikke miste muligheten til å høre vakker klassisk musikk døgnet rundt? Dessuten finnes det andre fine kanaler på DAB som man ikke får på FM-nettet, nemlig NRK Gull og NRK Jazz - sistnevnte akkompagnerte meg i går da jeg lagde salat på kjøkkenet i kveldssola. Duke Ellington! Slikt blir man lykkelig av.
Vi har to DAB-radioer - en på kjøkkenet og en på stua, og jeg var inne på tanken å kjøpe en ny i Stockholm for et par uker siden i butikken der de selger Roberts' fine retroradioer - men de fineste er "bare" FM-radioer. (DAB-radioene er enten glossy svart eller blomstrete, og det har jeg ikke så lyst på.)
NRK Klassisk har vært min vekkerklokke helt siden de startet opp. Det skal de fortsette å være! Å våkne til Mozart er hundre ganger bedre enn alt annet! Skal man kanskje kjøpe en digital klokkeradio...
Dere som har hengt med her en stund, vet at jeg er over middels interessert i interiør og den slags, og aller helst i retning second-hand og/eller 30-40-50-60talls design (gjerne skandinavisk) med en dæsj 70talls-nostalgi. Og den siste uka har jeg funnet mye fint! Min erfaring er at det lønner seg å gå i bruktbutikker i mindre byer, der det ikke bor så mange mennesker - og dermed ikke er så stor rift om perlene som det er f.eks. hos enkelte stands på markedet i Birkelunden. I Risør ligger mainstream-interiørbutikkene på rekke og rad, hvitmalt shabby chic og pynteputer med amerikanske flagg (!) og mariastatuer og nye ting som er behandlet for å se gamle ut og jeg vet ikke hva, men rundt hjørnet ligger derimot Gjenbruket. Oh la la! Now we're talking! Jeg var innom fire ganger.
Skåla på bildet passer jo suverent til å ha nektariner i! Ti riksdaler.
Ja, og stolen den står på - 25 kroner. Til min store glede hadde de to, begge i perfekt stand!
Flere innlegg om samme tema kommer i løpet av sommeren.
Den siste uka har jeg tilbrakt i den sørlandske skjærgård, i knallvær og med vakre konserter hver kveld - sånt kan skje når man er så heldig å ha sjefer som ser behovet for faglig påfyll i form av kammermusikkfestivaler! Konsertomtaler fra Risør Kammermusikkfest kan leses her!
Sånn så det ut da vi ankom vårt lille hus sent tirsdag kveld...
... og her er utsikten innenfra. Lyngør der bak.
Diamanter i havet!
Vakre Risør kirke, hvor de fleste konsertene blir holdt.
Risør er full av roser og fine benker...
... og fine skeive trapper som fører til...
...enda flere små hvite hus med roser og benker.
Og noen utnytter høydeforskjellen i byen til å tørke klær.
Sånn så det ut på Lyngør den kvelden Michael Jackson døde.
Og sånn så det ut to kvelder senere da Andsnes spilte måneskinnsonaten i solnedgang på Stangholmen.
Og sånn så det ut på andre siden av holmen, ut mot evigheten.
Jeg har jo glemt å vise dere bilder fra hotellet vi bodde på i Latinerkvarteret sist. Store La Belle Époque-malerier på veggene, både i resepsjonen og i hotellrommene, en skeiv trapp med trappetrinn som aldri noensinne var 90 grader, en trang liten heis med plass til én person + koffert, og et frokostrom i underetasjen med Toulouse-Lautrec-plakater, grammofon og et mekanisk piano hvis tangenter spratt opp og ned til musikken som lød ut i rommet.
Og sånn så det ut utenfor...
Hotellet var sentralt i filmen "Charade", hvor Audrey spiller mot Cary Grant. Must-see!
Dagen tilbringes ved vann og med vakker musikk, i strålende vær og i skjørt og sandaler og faktor 30 på nesa! Litt trøtt etter å ha sittet oppe halve natta og sett nyhetssendinger. En vemodig fredag blir det.
Det er midt på natta og hans død ble akkurat bekreftet.
Å skulle gjøre comeback i 2009 når du ga ut tidenes mest solgte LP hele 27 år tidligere, måtte være et umenneskelig press. Femti konserter som måtte bli suksess. Og nivået han skulle helst overgå, eller i allefall nærme seg, var satt av han selv som 24åring, full av energi og Quincy Jones-produsert. Ikke enkelt. Jeg hadde tilbud om billett til en av London-konsertene, men takket nei - litt av økonomiske årsaker, men også fordi jeg rett og slett ikke klarte å forestille meg at dette kom til å kunne gjennomføres.
Jeg elsket Thriller da jeg var liten, den ble utgitt i 1982 da jeg var sju, og jeg husker første gang jeg så Michael Jackson på tv - det var i videoen til Paul McCartneys "Say Say Say" året etter. Jeg syntes han var så søt der han satt på lasteplanet. Thriller er fremdeles en av mine favorittplater, og føles som hans sterkeste album låtmessig. "Off the wall" er en god nr. to.
Michael Jackson var virkelig en av de store. Det var slett ikke sånn at alt han tok i ble til musikalsk gull, men det som virkelig ble til gull - det er klassikere som kommer til å bestå for evigheten. Han var rett og slett enestående.
Kortlivede it-vesker og "nok en kjendis skal designe sko/vesker/badedrakt/solbriller for motehus", samt alt som har navnet Louis Vuitton i seg, appellerer vanligvis lite til undertegnede. MEN. Da jeg forleden dag så bildene fra samarbeidet mellom filmskaper S.Coppola og nevnte Vuitton, nemlig en temmelig nøytral og romstor bag i en tidløs modell, ble jeg interessert. Og det beste av alt: Den har ikke de gudsjammerlig dølle Vuitton-logoene spredt over hele seg.
God plass til polaroidkamera og skrivebøker og alt man trenger.
Edit: Noen fant prisen - 24.000 kroner. HAHA. Over mitt lik. Det kom dog ikke som noe sjokk. Men man kan da synes den er fin uten å planlegge å kjøpe den.