Som dere vet: Jeg har samlet på Figgjos Grete og Sissel i alle farger siden lenge før denne bloggen så dagens lys. Det er ganske mye å få tak i rundtom, men disse servisene har blitt så populære de siste 8-10 årene at man fort kan ruinere seg hvis man tenker å kjøpe mer enn én kopp. Jeg har hatt et slags ubevisst prinsipp om at jeg bare har kjøpt deler om de var relativt billige, jeg vil liksom ikke betale masse penger til en eller annen som skal sko seg på servisenes popularitet akkurat nå. Jeg har derfor aldri kjøpt noe av det på Finn, derimot har jeg slått til når jeg har kommet over det tilfeldigvis i bruktbutikker og på loppemarkeder. Jeg har samlet av nostalgiske årsaker, av gode minner. Krakelert eller ikke spiller ikke så stor rolle. I begynnelsen kosta de jo ingenting, så da var det morsomt - men nå er de som sagt altfor populære og dyre.
Jeg har i alle disse årene fått med meg tre gule tekopper med fat i Sissel, seks gule kopper med fat og asjett i Grete, to grønne og en blå Grete-kopp, et par tekanner, kanskje femten-tjue asjetter tilsammen i gult/blått/grønt (som vi bruker til frokost), samt noen små og store mugger, ei sukkerskål og et par-tre serveringsfat. Gult, blått og grønt, Sissel og Grete om hverandre, og det har vært helt supert både til hverdag og fest. MEN.
I sommer arvet jeg et så å si prikkfritt frokostservise til 12 personer i Figgjos Sissel i mintgrønt. Det er nesten ikke til å tro.
Det fikk sin debut under ett av sommerens mange hageselskaper, og det skal atter fram når oktoberteselskapet finner sted.
Min farmor hadde, som jeg har nevnt mange ganger, Sissel i gult. Jeg har så gode minner om det serviset, blant annet dekket hun på med det til frokost hver første juledag i den koselige stua hennes. Så viste det seg at hennes to søstre også hadde hver sitt Sissel-servise. Ella hadde det blå, Borghild hadde det mintgrønne. Og nå skulle skap ryddes og serviser gis bort, og vips - så er sistnevnte altså mitt. Det er nesten ikke brukt, kun en eller to av de tolv koppene er bittelitt krakelerte.
To tekanner, ei stor mugge, ei lita mugge og sukkerkopp, to serveringsfat i ulike størrelser, og tekopp/tefat/asjett og eggeglass til TOLV.
Høy tekanne
Lav tekanne
Og alle disse som skal brukes så ofte jeg bare kan!!!
Serviset funker også når jeg lager te til bare meg.
Jeg føler meg så ufattelig heldig!
8 kommentarer:
Åh, så heldig du er! Nydelig servise, og jeg tror jeg kan kjenne igjen den gode følelsen man får av å bruke noe som vekker så gode og varme minner. Selv kom jeg alt for seint i gang med å samle på gammelt servise, og så er jeg litt kresen i forhold til krakelering og skår. Hvilket betyr at det jeg finner (som oftest på FINN) er til salgs for svært høye priser.
Men jeg lurer på om glamourbibliotekaren eller andre har erfaringer med å vaske slikt gammelt servise i oppvaskmaskin? Har diverse gammelt servise, men usikker på om det tåler oppvaskmaskin. Og fordi vi er en familie på fem så blir det litt for mye arbeid å bruke dette serviset til hverdags om det må vaskes for hånd. Så erfaringer og tips mottas med stor takk.
Må ellers bare få tilføye at jeg er så inderlig glad for at du glamourbibliotekar har gjenopptatt bloggingen. Tusen takk for alle innlegg om stort og smått, og med fine bilder som deilig krydder på det hele. Ikke minst er jeg glad for glamorøs fredag, for det er noe jeg har savnet - selv om jeg ikke alltid rekker å skrive noe selv. Fra november blir det endringer i hverdagen og da har jeg tenkt at jeg vil delta mer. Så tusen takk for hele denne bloggen.
Varm hilsen S
Takk for hyggelig kommentar! :) Hjertelig velkommen inn i kommentarfeltet når du har mulighet! Angående oppvaskmaskin er min holdning at hvis det ikke kan vaskes i maskin, kan jeg ikke bruke det. Jeg synes det er bedre å vaske serviset i maskin - også dette "nye" - og risikere at det blir slitt og krakelert, enn å la det stå i skapet fordi jeg aldri orker å prioritere å ta oppvasken. Jeg har jo uansett ikke tenkt å selge det til noen. (Unntaket er det flortynne kinesiske teserviset mammas søster kjøpte i Hong Kong på 60-tallet. Det vasker jeg for hånd, noe annet tør jeg ikke.) Så det blir egentlig som det meste annet, og som jeg har skrevet om mange ganger i denne bloggen - ikke la ting støve ned i skap. Ta dem i bruk. Da sparer man plass, man sparer miljøet, og det føles bra å bruke fine ting man er glad i! :)
Så utrolig fint det serviset er, du er skikkelig heldig :-) Bestemor hadde noen asjetter i blått, og mamma mener de hadde fullt servise da hun var liten men at det har blitt knust med årene. Tusen takk for nydelig blogg, er så glad for at du er i gang igjen, og gleder meg allerede til å rapportere i morgen! Det er koselig å planlegge fredagen så den blir ekstra fin. Har plukket opp så mange tips her som styrker livskvaliteten :-) Ha en god torsdagskveld! Hilsen Astrid.
For en skatt! :-) Og det er alltid noe mye mer når det er minner og tradisjoner knyttet til. Er helt enig i at det er mest glede i å finne bruktskatter i kasser på loppemarkeder og lignende, jeg venter heller i mange år og gleder meg over hver kopp og hvert tefat som dukker opp enn å kjøpe overprisede serviser på Finn!
Så koselig! Nå ble jeg helt nostalgisk. Bestemoren min hadde blå Grete, supplert med litt blå Sissel, i sommerhuset, og vi spiste frokost, lunsj og kveldsmat på det hver dag hele sommerferien. Jeg har ikke noe av det selv, men når jeg ser slike serviser, kjenner jeg duften av Earl Grey, ristet brød og regnvær med én gang. Mmm.
Min farmor hadde også, som Ingerids over her, Grete i blått på sommerstedet. Jeg får assosiasjoner til kokekaffe over gassbluss, stekt makrell som farfar nettopp hadde dratt opp av fjorden og markjordbær med sukker og melk til dessert. Dessverre forsvant dette serviset en eller annen gang før jeg var gammel nok til å interessere meg for sånt, og selv har jeg kun et par tefat som jeg har funnet på loppis og i bruktbutikker. Men skulle gjerne hatt en kopp i blå Grete, som jeg kunne drikke morgenkaffe av på trammen om sommeren. Letingen pågår :)
Astrid: Så fint å høre, takk for melding! :)
Stine Arkeologine: Man har jo all the time in the world egentlig! :)
Ingerid og Anaruh: Et ordentlig bestemorservise! Jeg tror disse var veldig, veldig vanlige og langt fra eksklusive, i alle fall har jeg fått litt inntrykk av det. Men affeksjonsverdi er jo det som teller! :)
Ah, så trivelig. Dette var farmor og farfars første servise. Slik tror jeg det er for mange. Selv har jeg åtte av de største gule tekoppene og er veldig glad i dem :) Og liten tekanne i blått.
Legg inn en kommentar