Woody-film i kveld

Woody Allens "Sweet and lowdown", der Sean Penn spiller nevrotisk string swing-gitarist, går på kanalen Silver i kveld kl. 21. Nå gjenstår det bare å se om jeg har den kanalen... ja det har jeg. Tirsdagskvelden er reddet! (Tirsdag har ikke vært tv-kveld for min del siden Ally McBeal og Friends gikk.. og det må da være fem-seks år siden?)

(bilde:promo)

Dagens kjole

Nok en vakker kjole fra Posh Girl Vintage. Slike kan man drømme om!

Erbarme dich

Den vakreste versjonen av "Erbarme dich" fra Matteuspasjonen er Magdalena Kozená sin. Her var hun bare 24-25 år gammel. Nydelig. Bach ville smile sørgmodig men lykkelig i sin grav.

Eureka

Ehrm. Apropos oppbevare pene såper i klesskapet så det dufter godt der inne... Det gjør jeg visst allerede i stort omfang. Denne samlingen åpenbarte seg nettopp da jeg tømte skapet for klær. Fra Roma, Firenze, New York og Barcelona. Jeg drasser visst med meg såper hjem når jeg er på ferie. (Men den lille med rosa sløyfe tror jeg er fra Kremmerhuset.. så sier merkelappen!)

Fem ting jeg er glad i

Dette er en vandregreie jeg fant på en eller annen engelsk interiørblogg hvis navn jeg har glemt, som går ut på å ta bilder av fem ting man er glad i. (Det er vanskelig å velge bare fem, men man kan jo gjøre denne jevnt og trutt så får man tatt med flere i det lange løp!)

Her er mine akkurat i dag:

Verner Pantons Fun Lamp fra 1964 som Glamourgemalen fikk av meg til jul. Denne er fra første "batch" med lamper, altså fra det året den ble lansert, og er mye mye finere enn de man kjøper nye nå - ikke så shiny hverken i skjellene eller metallet. Jeg har fablet om denne i årevis, men aldri kjøpt den i butikk - jeg ville nemlig ha en brukt en, så autentisk som mulig. Og som bestilt, rett før jul, kom telefonen fra en Panton-ekspert som visste at jeg kunne være interessert - bingo!

Den lille røde matchbox-bilen som jeg fikk av farmor da jeg var fire år og syk. Hun skulle på handletur til Samvirkelaget og spurte meg om jeg ønsket meg noe fra lekeavdelingen i sykegave. "En lastebil", svarte jeg, og hjem kom hun med denne fine røde lastebil-kranbilen. Hun hadde til og med spurt noen smågutter som hang rundt lekehyllene til råds. Jeg var svært fornøyd.

Rose-tekoppen jeg sparte til da jeg var på det aller aller blakkeste for noen år siden, med nytt høyt huslån og lavtlønnsyrke. Jeg kikket på den i butikkvinduet til Mysterud på Sagene i flere uker, og da lønna endelig kom, investerte jeg i denne. 198 kroner føles ikke så mye kanskje... men ingenting å kimse av når man er blakk!

Det fine bildet av morfar som min søster forstørret, rammet inn og ga meg til jul. Han døde da jeg var bare fem måneder, men på alle bilder jeg har sett av han, gikk han i dress. På dette bildet ser han ut som en glamorøs gangster.

Platesamlingen min, bestående av alt fra Prince til James Last via Monteverdi og Miles Davis. De fleste genrer er representert (med unntak av de hardere innen rocken...) og beholdningen utvides så å si hver gang jeg er på loppis. (beklager dårlig bilde)

Fem andre ting kommer ved en senere anledning!

Verdens mykeste

Til ære for alle dyreglade, meg selv inkludert: Litt pandababykos på morgenkvisten. 

Nesten påske

Søndag ettermiddag i lenestol og pledd foran åpen balkongdør, med påskete i stor kopp og Matteuspasjonen ut fra høyttalerne og sol som varmer i ansiktet - bliss!!

Fleur de Rocaille

Caron relanserte sin gamle 30talls-klassiker Fleur de Rocaille i 1993. Det blir vanligvis bråk når parfymehus reformulerer kjente og kjære parfymer og gjør dem ugjenkjennelige - og i dette tilfellet har jeg ikke sammenlignet dem direkte, så jeg er ikke helt sikker på hvor forskjellen ligger. Jeg antar det er mer aldehyder i den gamle - og den nye skulle være for "kvinner som har opplevd 80tallet", så jeg synes den peker i retning blomstrete feminine 80tallsparfymer som f.eks. Estée Lauders "Beautiful". For min del er den ganske tenåringsnostalgisk, og den er nesten identisk med en billig-variant som jeg brukte mye det siste året på gymnaset, nemlig Revlons Charlie Red. 

Caron har mange lekre og klassiske parfymer, Parfum Sacré er kanskje den aller mest kjente, Nocturnes (som jeg sikkert kommer til å skrive om senere) er en annen slager, samt Aimez-Moi, som jeg har et elsk-hat-forhold til. 

Fleur de Rocaille er bygget opp på følgende måte: 

Toppnoter: Fioler, gardenia, syrin, rose

Hjertenoter: Jasmin, ylang-ylang, mimosa

Basenoter: Sandeltre, rosentre, musk

(Fiolene og jasminen tatt i betraktning, kunne dette fort ha vært en parfyme jeg ikke tålte, men det går helt fint.)

Dagens kjole

Hva med en femtitallskjole (fra gamledagers Saks fifth ave.) med små rosenknopper på ? Veldig ungpikete, men Betty Draper ville ta seg godt ut i denne.

(Fra Posh Girl Vintage, hvor jeg jevnlig er innom og sikler...)

Earth Hour

Husk nå endelig å slukke lyset klokka halv ni i kveld! Så kan du ta et bilde i mørket, og laste det opp på Earth Hours Flickr-side. Eller liveblogge. Mer info her.

Her hjemme skal vi tenne stearinlys og spille kort. (Glamourgemalen kjøpte traktor-firkort til meg en gang, det er i grunnen ganske morsomt!)

Edit: Det ble jo altfor mørkt til å se kortene til tross for stearinlys, men vi hørte på gamle Jackson Browne-plater istedet. Ingenting er som knitrende vinyl en lørdagskveld!

Når duftet Deres hjem av vafler sist?

Det er jammen luksus å ha en fin mann som disker opp med vafler og økoblåbær på fredagskvelden når man selv bare ligger som et slakt på sofaen. Megaflashback til barndommen: Norge Rundt (!) og vafler, det blir ikke mer syttitalls hjemmekoselig enn det! Akkurat som Hollywoodstjernene som har begynt å strikke, bake og spille scrabble istedet for å fly rundt på premierer. Right up my alley.

Også kan man f.eks. dra fram sitt mismatchende loppis-porselen.

Glamorøs fredag

God morgen alle sammen!

Glamourbibliotekaren pleier en sår hals i dag, så aktivitetsnivået er relativt lavt - men det mangler iallefall ikke på lesestoff og kokende varm te! Komfortable sofaklær og varme sokker, slik blir nok min helg. Og Six Feet Under. Og Love Boat! Og Comme des Garcons Rhubarb Sherbet.

Stort mer er det vel ikke å si - jo forresten, hvis noen av dere hadde tenkt å se Shopaholic-filmen... tro meg, bruk pengene på noe annet. (Jeg så den på en pressevisning i februar og ble faktisk skuffet, selv om forventningene mine var nokså lave i utgangspunktet. Jeg leste bøkene da de kom for 7-8 år siden og de var jo forsåvidt underholdende nok den gang, selv om man satt og var stressa hele tiden for at hun skulle bli avslørt - men filmen har ikke et gram av sjarmen fra bøkene. Jeg mener det burde være mulig å lage en bedre film av disse bøkene, selv om de aldri var mine favoritter i genren. Bridget-filmene var oscar-verdig sammenlignet med denne...)

God helg!

En kveldssang

Montmartre

Jeg blar i mine gamle bilder. Denne karusellen ligger et steinkast unna hotellet vi pleier å bo på i Paris.

(Forsåvidt bør det være et veldig høyt steinkast, over taket til Sacre Coeur og ned alle trappene på baksiden... til Rue Ordener)

Dagens Aftenposten

I en kommentar signert Mette Hofsødegård i dagens Aftenposten (side 8, Kulturdelen) refereres det til denne bloggen - og sitater hentes ut fra denne posten om filmen Desk Set, rykende aktuell som alltid. Det er veldig hyggelig! Tenk om det kunne bidra *litt* til at alle som skjærer ned på research og bibliotek i alle etater og bedrifter tenker seg om... Men det er nok dessverre en utopi. Det er vel stort sett sånn at de som bestemmer, hverken er brukere eller leverandører av tjenestene som kuttes og dermed ikke føler det på kroppen.

(en liten korrigering: Bunny Watson er bibliotekleder i kringkastingsselskapet, ikke leder for selve selskapet - en viktig forskjell)

(bilde:imdb.com)

Can't hide love

Jeg er i Earth, Wind & Fire-mood for tiden, og hører stadig på den plata som var mitt første egne platekjøp (kassettkjøp) for 24 år siden. Dog har jeg kjøpt den på CD siden den gang, men burde lete opp kassetten igjen for å, eh, ramme den inn eller noe.



Groovy!

og her er ei lita jente som kan låta like godt som jeg kunne da jeg var liten - dog var jeg seks år eldre enn henne, hun er bare fire!! Well I betcha!

Kva las du no?

På tide med en liten interaktiv lesesjekk igjen - hvilke bøker sitter dere med nesa i om dagen, kjære venner?

Som vist på lørdag; her går det i Kurt Vonneguts "Breakfast of Champions", og jeg har stadig planer om å lese siste halvpart av Thomas Manns Trolldomsfjellet, som har blitt liggende det siste halvåret.

Årets påskelektyre har jeg ikke bestemt meg for ennå, men krim blir det ikke.

Made in Paris

Min mann er for tiden i studio dagen lang og spiller inn plate, og jeg sluker filmer i min ensomhet. Kveldens valg: Ann-Margrets "Made in Paris" fra 1966. Komedie, motedesignere, 60-tall, Paris.. og den morsomme nasale mannen som spiller smykkeselger i Breakfast at Tiffany's (John McGiver). Passe underholdende på en tirsdagskveld. Og den største overraskelsen: Count Basie & his orchestra er husbandet på restauranten der deler av filmen finner sted.

(bilde:imdb.com)

Fransk suite nr. 5

Av Bach sin solomusikk for klaver tror jeg jeg er aller mest glad i de franske suitene. Suite nr. 1 i d-moll har jeg spilt selv og den ligger mitt hjerte nærmest, men jeg blir alltid så glad når denne åpningssatsen fra suite nr. 5 i G-dur kommer. Og det gjorde den akkurat, for det er en nyinnspilling av denne jeg sitter og jobber med for øyeblikket. Enjoy!




(akkurat dette lydeksemplet er dog ikke nytt)

Anchorman (2004)

Will Ferrell er en morsom mann, og Anchorman er definitivt blant de beste filmene han har gjort. Den dukker opp på tv innimellom og er sikkert å få leid på videobutikker, og anbefales herved når man trenger noe å le seg fillete av. Paul Rudd (bl.a. fra Clueless) spiller supernasty utegående reporter med en cologne-samling på sitt kontor som gjorde meg grønn av misunnelse.

Filmen handler om Ron Burgundy, nyhetsanker på San Diegos ledende tv-stasjon på 70tallet, elsket av alle byens kvinner og beundret av de tøffeste bandidos, som plutselig får konkurranse fra uventet hold - nemlig en kvinnelig nyhetsoppleser, spilt av Christina Applegate. I bittesmå biroller finner vi Ben Stiller, Jack Black, Luke Wilson, Vincent Vaughn og Tim Robbins.

(bilde:imdb)

English Rose

Easy Living slår meg i bakken med denne motereportasjen! Jeg er som kjent temmelig fiksert på hager og kjoler og cardigans, og veldig gjerne i kombinasjon. 

sukkertøyhus

Det er ikke bare i Praha det er pastellfargede hus. Se så fint det egentlig er i Toftesgate!

Inspirasjon kontra konsum

God morgen kjære lesere! Dagens tema: Båser. Og inspirasjon.

Behovet for å sette ting i bås gjelder tydeligvis også på internett. Denne bloggen, som jeg personlig ikke ønsker å knytte opp til noen genre eller bloggmiljø, blir ofte plassert under overskriften "moteblogg". Klær? Javisst, dagens kjole, collager, pene kåper, absolutt. "Dagens outfit"? Nei, har ikke gjort det og vil ikke gjøre det. Trender? Langtifra. Kortlivede trender fascinerer meg svært, svært lite. Gina Tricot-dekningen overlater jeg til fjortisene. Her kjører vi istedet klassisk og tidløs glamour. Relativt ofte uoppnåelig glamour også, Oscar de la Renta og sånn, og det er igrunnen akkurat det jeg har tenkt å skrive litt om nå.

Jeg har skrevet om musikk minst 234 ganger, ifølge listen over kategorier. Film 104 ganger. Reiser 64 ganger. Diverse, som jeg kaller Living Etc, hele 356 ganger. Men stadig hører jeg "moteblogg". Til og med "shoppingblogg". (Det er jo litt interessant, faktisk. Jeg har vært på hele to handleturer i 2009. Én gang da mine fem år gamle treningsbukser måtte byttes ut, og én gang for å kjøpe en plate til en nyfødt baby. Ingen av dem har jeg skrevet om her i bloggen.)

Jeg tror betegnelsen "shoppingblogg" kommer av en feiltolkning av at jeg legger ut bilder av vakre plagg og ting. For noen vil det kanskje framstå som reklame eller å skape behov (- eller kanskje tror de at jeg har kjøpt alt jeg skriver om.. haha). Så å si hver eneste gang jeg skriver om en kjole, får jeg spørsmålet "hvor kan jeg få tak i den?" - hvilket jeg ikke alltid vet, rett og slett fordi det ikke er relevant for meg. Jeg har ikke tenkt å kjøpe disse tingene. Jeg beundrer dem og nyter synet av dem som de objektene de er, ikke som potensielle innkjøp. Og det er det jeg ønsker med denne bloggen også - å vise leserne at man kan bli inspirert av det estetiske og det skjønne, uten å føle trangen til å kjøpe alt mulig. Og klarer man det, tror jeg det kan føre til to ting:

1) man setter mer pris på det man allerede har, og blir mer bevisst på å bruke alt man eier istedet for å gjemme noe til spesielle anledninger som aldri kommer (Glamorøs fredag!! Perfekt til slike ting!! Fram med smykket fra Barcelona-turen og skjerfet kjøpt på et marked i Istanbul!) - som igjen fører til at...

2) ...man blir mer kritisk og kvalitetsbevisst til hva man faktisk kjøper. Hvorfor skal man kjøpe en ny og halvdårlig masseprodusert trendy veske i en kjedebutikk annenhver måned, som ryker straks man har to bøker i den, hvis man har en håndsydd fin skinnveske fra Firenze som holder i minst tjue år? Kvalitet foran kvantitet. Ikke minst for miljøets del! Det å ønske seg en ting, å lengte etter en ting over tid istedet for å kjøpe det straks, er faktisk veldig fint. Man blir sikker på at man har lyst på den, og når man omsider kjøper den føles det riktig - fordi det er planlagt, ønsket, og ikke på impuls. Det kjennes som en bra investering. Og det blir en ting man blir glad for å ta i bruk (f.eks. på Glamorøs fredag!) og som man ikke bare lar ligge og støve ned i et hjørne.

Ikke alle tjener flesk, iallefall ikke bibliotekarer. Og jeg kan tenke meg at det er mange som meg - som heller vil bruke penger på å reise og oppleve kultur. Jeg har flere ganger skrevet om det å kutte forbruket, og å kunne gå i butikker og kikke og se vakre ting uten å bli fristet til å kjøpe noe. Det er ikke så vanskelig som man skulle tro - det føles faktisk veldig frigjørende. Tingene eier ikke meg, jeg eier tingene og har kontroll over mine egne penger og min egen tid, og sånn skal det være. Lørdager er ikke handledager i et stresset og kaotisk sentrum, det er herlige fridager med kjæreste og venner og kafé og lesing og turer og trening og radio.

Jeg anbefaler å ta opprydninger titt og ofte, bli glad over å gjenoppdage glemte minner, bruke det man har som bare blir liggende - og gi bort det man ikke bruker til loppemarkeder eller lignende. Det er sikkert andre som har bruk for det. Og man får mye mer energi av å ikke være nedlesset av allslags ræl som man egentlig ikke har bruk for. Også sitter man igjen med ting man er glad i og som betyr noe for en. Nå er jo loppis-sesongen i gang, så timingen for en vårrengjøring er perfekt. Min er rett rundt hjørnet.

Så: Inspirasjon er tingen her i bloggen. Ikke vil-ha-vil-ha-vil-ha. Men gjerne spare til noe man virkelig vil ha - enten det er en leilighet, en Verner Panton-lampe eller en fin kvalitetsveske, noe man kan ha lenge. Det er min hensikt. Hva man blir inspirert av eller inspirert til, får være opp til hver og en.

Jeg vet ikke hva slags bås det setter meg i, helst ingen bås i det hele tatt.

Og for å sette en stemning for denne vakre solfylte vårdagen, la oss høre herlige grooves fra den aller første kassetten jeg kjøpte meg da jeg var liten - Earth Wind & Fire og "That's the way of the world". Ha en strålende dag, kjære venner!

En kveldssang

I kveld kan vi lytte til Nick Drake, som aldri fikk oppleve sitt store gjennombrudd. 

River Man. I 5/4-takt. 

Varp

Ti kroner for et stort blågrønt Emalox-fat vil jeg kalle et varp! Man kan f.eks. sette et utvalg parfymer på det på toalettbordet. 

Vogue

O den som hadde en bunke vintage Vogue, fulle av de vakre fotografiene til John Rawlings. Dette er fra 1947. 

Årets første

Årets første lesestund ute med café au lait og en liten tekake i selskap med Kurt Vonnegut. Ikke kokende varmt akkurat, men noen solstråler holder i massevis!

Lørdag morgen kl. 08.35:

En nattasang

En liten nattasang til mine lesere! The Pied Pipers og "Dream". Sov godt!

Glamorøs fredag

Tidlig morgen til tross for sen kveld i går - jeg hadde egentlig planlagt en rolig leseaften i sofaen, men så kom en telefon som lokket med gratisbilletter - og vips befant jeg meg på Mamma Mia-premiere med påfølgende fest. Til og med en vanligvis så kjendis-ignorant glamourbibliotekar blir starstruck når Björn og Benny står en halvmeter unna! De ruver der oppe på min stjernehimmel. (Vel å merke i Abba-sammenheng; for musikaler er ikke helt min greie)

Meget meget comfy-casual i dag i joggesko og jeans, noen eksklusive dråper fra Parfums DelRae bak øret, samt Chanels leppestift Rouge Allure #18. Her skal det jobbes med inderlighet (Madama Butterfly med Angela Gheorghiu ligger foran meg på bordet), og deretter hjem for å fikse til helg - en liten venn kommer på besøk og jeg skal finne fram tegnesaker og lekebiler. Operakino i morgen! Nest siste forestilling denne sesongen, obs obs!

Ha en fin dag alle sammen! Den ser ut til å bli riktig nydelig fra her jeg sitter!

Toast igjen

Katalogene til Toast er så delikate og drømmeaktige.

In a sentimental mood

I dag fortjener vi en myk start. Ella Fitzgerald synger Duke Ellingtons vakre "In a sentimental mood", akkompagnert av noe jeg tror må være Barney Kessel på gitar, i et opptak fra 1957. Enjoy.

Dagens bluse

mmmm... fin bluse. Fra Lyell.

Sånn føles det i dag:

Sola skinte inn i stua før jeg gikk til jobb kl. halv åtte. Tulipanene har eksplodert i alle farger i vinduskarmen. Påskeliljene er på vei opp langs min vei til jobb. Og jeg går i joggesko ute for første gang i år. Den følelsen...

Skulle det allikevel snø non-stop fram mot påske, er våren definitivt her - om enn bare i min sjel, men det er ikke bare-bare skal jeg si dere.

Inspirasjon

I dag kan man f.eks. la seg inspirere av katalogen til Cabbages & Roses.

Søndag og sol og glade mennesker i byen

Ut i det fine været!



Og etterhvert inn på en kafé som har slike fine ting i krukker på disken...



... og sånne...


Marshmallow-kakao har de også. Og sofa. Fint.



Dagens fangst ble plukket i noen kasser med usedvanlig pent brukte plater, man kan overhodet ikke se at de er spilt. Kathleen Ferrier høres som alltid ut som en lys tenor. Jeg tror vi kan kalle henne en mandig alt.

Dagens pyjamas

Ååh. En gul og fin pyjamas med bluselignende topp. Den hadde vært fin å ha som en sommerlig avveksling til de digre rutete herrepyjamasene jeg vanligvis labber rundt i.

(fra Toast)

Lørdag kveld er radiokveld!

Dvoráks "Rusalka", direkte fra Metropolitan Opera, i P2 nå. Med selveste Renée Fleming i hovedrollen. I'm just saying.

(bilde:Met)