Hei kjære venner! Det kom et ønske..
I utfordrende tider er det fint å se mennesker hjelpe hverandre, være rause med hverandre, inspirere hverandre. Akkurat nå er det mange som savner familien sin, vennene sine, kollegene sine, de daglige rutinene. Mange er i karantene, kaféer og andre møteplasser er stengte, man våger knapt gå på butikken. Hjemmekontor er ikke nødvendigvis like behagelig når man ikke velger det selv. Jeg tenker mye på at mange har det vanskelig nå. Ensomhet, psykisk sykdom, ufrivillig isolering. Eller bare en endret hverdag og en lengsel tilbake til det trygge og kjente. Man vet ikke når dette er over, eller hvordan det blir etterpå.
Mitt bidrag som kanskje kan være litt lindrende for noen, er å vekke bloggen til live igjen - for en liten stund i alle fall. Jeg har ikke bedre tid nå enn da jeg tok pause, tvertimot, men jeg vil gjerne bidra. I går deltok jeg i et "Ett foto i timen"-prosjekt på Instagram, og jeg fikk så mange meldinger fra mennesker som savnet bloggen. Hyppige oppdateringer på Instagram minnet dem om den.
Your wish is my command. Det skal bli litt stemning og te og musikk, sånn som dere kjenner bloggen. Ikke noe nytt, det går jo alltid i det samme her inne. De samme tekannene, Bach, glimt fra hus og hjem og livet. Noe trygt som på en måte alltid har vært der (hvis vi ser bort fra pausene det siste året). Hvor mye eller hvor lenge vet jeg ikke ennå, men i alle fall nå i kveld.
Her kommer noen bilder og betraktninger fra de siste dagene.
Det er vel knapt noen overraskelse at påsketeen er i full sving her i huset. I år som i fjor og årene før der igjen, har jeg fire typer: Fra Black Cat, Majorstuen te- og kaffe (Solberg og Hansen), Lille Valkyrien te og kaffe, og Perchs. Det blir en del kanner om dagen når man er hjemme såpass mye!
Pastellpreget påskeadvent.
Matteuspasjonen kom nettopp i ny innspilling med Bach Collegium Japan. Stor glede! De er virkelig suverene. Stikkord: Carolyn Sampson.
Påskeadventbuketten lignet visst litt på fjorårets.
Et bilde til minne om disse som forlengst er oppspist.
Min venninne Andrea som driver butikken Draumefangst kom forbi med en herlig påskeadventleveranse! (bestilt og betalt av meg selvfølgelig, jeg er ikke sponset)
Den store lille jenta mi. Tre år er hun blitt.
Og her er ei til!
Akkurat nå ligger hun i oldefars gamle vogge og sover, mens Murray Perahia spiller Schuberts impromptu nr. 3 i Gess-dur stille i bakgrunnen.
Jammen er det koselig å vaske små plagg og henge dem ut i vårsola igjen.
Det er et privilegium å være i babybobla, i permisjon, med trilleturer og langsomme morgener og barselyoga sammen med likesinnede. Akkurat nå er det jo litt annerledes da, yogaen er utsatt på ubestemt tid og huset er ikke en fredelig sone så lenge barnehagen er stengt. Men vi har det fint. Våren er kommet, i hagen blomstrer det og sandkassesesongen startet i dag. Jeg har risper og rifter i huden på hendene mine etter basketak med den gamle rosebusken ved verandaen.
Kveld. Te, Brahms og fyr i peisen.