tirsdag, september 30, 2008
Glamourbibliotekaren goes Martha Stewart
Og hva gjør man med roser når de begynner å takke for seg? Henge dem oppned til tørk? As if. Ikke denne glamourbibliotekaren: Man tar en fin liten skål med litt vann, klipper av selve blomstene og lar dem flyte rundt i noen dager til.
Skål: Arvet av mormor
Apaacheeeeee....
Gjør dere klare for en klassiker! Denne kan man bare ikke bli lei av. Hvordan en såpass gitarbasert låt som "Apache" kan ha en keyboardist som hovedperson er et mysterium - eller egentlig ikke. Ikke når det er smilende, dansende og vrikkende Tommy Seebach det handler om. Enjoy!
Regnestykke
mandag, september 29, 2008
... og sånn ble dagens frisyre:
(jfr frisyreposten fra i går)
Jeg synes det ser litt ut som slike brød man får kjøpt i bakeriene i New York. Babkas.
Jeg synes det ser litt ut som slike brød man får kjøpt i bakeriene i New York. Babkas.
Dagens perle - Jenny Wren
Jeg kjenner min Beatles, og jeg har et godt forhold til flere av Paul McCartneys soloplater (Pipes of peace, Flowers in the dirt), men jeg har liksom ikke fulgt han opp helt. En del av det han har gjort de siste tjue åra har vært litt småkjedelig synes jeg, så for meg personlig er det ikke flaggdag når det kommer en ny McCartney-plate.
Men i 2005 da "Chaos and creation in the backyard" kom, var det en låt som fengslet meg fullstendig: "Jenny Wren". Glamourgemalen hørte den på radioen en sen tirsdagskveld, og kom inn på soverommet til den sovende meg med en liten lommeradio og vekket meg fordi han visste jeg ville like den: En mollstemt liten melodi (jo, verset går i dur, men det hjelper ikke - den er mollstemt) med Paul på vokal og gitar - og i tillegg et instrument som sjelden er å høre i vanlig popmusikk, nemlig duduk. Det er et eldgammelt treblåsinstrument med røtter i Armenia, mye brukt i Kaukasusområdene, opprinnelig laget i aprikostre. Det spesielle med dudukens klang, er at den ligger veldig nært menneskestemmen både i toneleiet/-høyden og i selve klangen.
I en låt som "Jenny Wren" i all sin enkelhet og melankoli, kommer duduken virkelig til sin rett. Den gjør den enda sørgeligere, og på en trist dag kan man virkelig få lyst til å gråte litt når duduken kommer inn på 01'33.
Og det var nettopp det komponisten Aram Khatsjaturjan i sin tid uttalte - at duduk-spill var så å si det eneste som kunne få han til å gråte. Den beskrev det armenske folks lidelse.
Døm selv:
Jeg har hørt folk sammenligne den med "Blackbird", men det er jeg helt uenig i. Begge er gitarklimprende låter med Paul på vokal, men "Jenny Wren" har en helt annen stemning.
Men i 2005 da "Chaos and creation in the backyard" kom, var det en låt som fengslet meg fullstendig: "Jenny Wren". Glamourgemalen hørte den på radioen en sen tirsdagskveld, og kom inn på soverommet til den sovende meg med en liten lommeradio og vekket meg fordi han visste jeg ville like den: En mollstemt liten melodi (jo, verset går i dur, men det hjelper ikke - den er mollstemt) med Paul på vokal og gitar - og i tillegg et instrument som sjelden er å høre i vanlig popmusikk, nemlig duduk. Det er et eldgammelt treblåsinstrument med røtter i Armenia, mye brukt i Kaukasusområdene, opprinnelig laget i aprikostre. Det spesielle med dudukens klang, er at den ligger veldig nært menneskestemmen både i toneleiet/-høyden og i selve klangen.
I en låt som "Jenny Wren" i all sin enkelhet og melankoli, kommer duduken virkelig til sin rett. Den gjør den enda sørgeligere, og på en trist dag kan man virkelig få lyst til å gråte litt når duduken kommer inn på 01'33.
Og det var nettopp det komponisten Aram Khatsjaturjan i sin tid uttalte - at duduk-spill var så å si det eneste som kunne få han til å gråte. Den beskrev det armenske folks lidelse.
Døm selv:
Jeg har hørt folk sammenligne den med "Blackbird", men det er jeg helt uenig i. Begge er gitarklimprende låter med Paul på vokal, men "Jenny Wren" har en helt annen stemning.
Disse fine rosene fikk jeg av en venninne som kom til te på lørdag. Det er så koselig å få blomster.
Note to self: Å ha med blomster - eller noe annet - til vertskapet når man blir invitert bort, er en fin ting. Det behøver ikke å være noe stort/dyrt/voldsomt. Men en hyggelig liten gest blir alltid satt pris på.
Det var dagens "skikk og bruk"-tips. Like mye til meg selv som til alle andre.
søndag, september 28, 2008
Bibliotekaren i meg tar ikke helg
Først: Skape stemning.
Så: Skru på tv'n; Leno har Brooke Shields som gjest og det er passe soundtrack for det som nå skal skje...
...nemlig å sette ca hundre plater tilbake på plass, når det EGENTLIG ikke er plass til dem hverken i arkivskapet de ligger på, eller i cd-hyllene våre. Her gjelder det å være kreativ. (Men jeg innser jo at det er en grunn til at de ligger der og ikke på plassen sin)
Så: Skru på tv'n; Leno har Brooke Shields som gjest og det er passe soundtrack for det som nå skal skje...
...nemlig å sette ca hundre plater tilbake på plass, når det EGENTLIG ikke er plass til dem hverken i arkivskapet de ligger på, eller i cd-hyllene våre. Her gjelder det å være kreativ. (Men jeg innser jo at det er en grunn til at de ligger der og ikke på plassen sin)
Om hår
Jeg tester ut forskjellige hårfrisyrer for tiden - hestehalen har vært min trofaste venn i årevis, men man kan da gjøre så mye annet også. I teorien. I praksis - kanskje, med litt trening. Jeg fant en kjekk liten guide til hvordan man kan gjøre en slags førtitallsfrisyre, og de siste to dagene har jeg følt meg som en skuespiller i Foyle's War. Cool.
Evt. kunne kanskje boka på bildet gjøre nytte.
Can't smile without you
Hvis man trenger soundtrack når man henger opp klesvasken i strålende høstsol og -vind:
lørdag, september 27, 2008
I remember Clifford
Dagens låt er vakre "I remember Clifford" av Benny Golson - her framført av Lee Morgan (trompet), Art Blakey (trommer), Jymie Merritt (bass), Bobby Timmons (piano) og Golson selv på tenorsax. Året er 1958.
Ligea
Carthusias parfymer har jeg testet og siklet etter overalt hvor jeg har funnet dem, og i fjor sommer bestemte jeg meg for å kjøpe Ligea da jeg var i Sverige. Dessverre var de utsolgt - men nå for noen uker siden fikk jeg sjansen på nytt. Jeg besøkte nemlig Carthusiafabrikken på Capri, hvor altså denne parfymen kommer fra.
Carthusias dufter er stort sett enten i kategorien blomstrete eller sitrus, men Ligea skiller seg litt ut. Navnet har den fått etter en havfrue som forsøkte å forhekse Ulysses, og logoen er designet av en futuristisk italiensk kunstner i 1948. Duftene er veldig sommerlige, klassiske, og på ingen måte trendy. De gjenspeiler den old-school-glamouren som man fremdeles kan finne på Capri om man bare ser forbi alle dagsturistene.
Ligea inneholder mandariner, hvite roser, bittelitt vanilje, en slags røkelsesaktig myrra-note (opoponax), og det er en pudderaktig duft. Jeg kjenner et visst slektskap med en av de klassiske Guerlainparfymene, nemlig Shalimar - og muligens litt Mitsouko.
Eau de Toilette kommer i en rektangulær flaske med vanlig spray, og Eau de Parfum (som jeg har) kommer i en mindre og nesten kvadratisk flaske med en gammeldags pumpe. Meget glamorøst!
fredag, september 26, 2008
Zing a little zong
Litt glad musikk for å varme opp til helgen: Bing Crosby i festlig duett med Reagens eks-kone og senere såpedronning Jane Wyman... eller Angela Channing om dere vil. Frisyren er jo nesten den samme!
Finn stilen: Quirky høst
I told you so. Kjolen fra i går kommer allerede i en collage. Skarpe høstfarger, tykke strømper og varme ullplagg passer godt til det naive blomstermønsteret. Kjole fra Marc by Marc Jacobs, grønn cardigan fra Debenhams, grønne strømper fra Monsoon, røde t-straps (sko) fra Anthropologie, skjerf i kasjmir og ull fra See by Chloé, tilsvarende votter fra J.Crew, brun skinnveske fra Coach, en relativt teit gul pompom-lue fra Forever 21, like teite øredobber fra Miss Selfridge, og Kiehl's klassiske muskparfyme.
Glamorøs fredag
God morgen!
Glamourbibliotekaren hilser eder på denne vakre høstdag. Litt trøtt etter fire Lettermankvelder på rad, men glad også - naboens søte og myke lille labradorvalp spratt opp i armene mine da jeg var på vei ut av huset.
Glamourelementer i tillegg til en bokstavelig talt myk start på dagen: Ella Fitzgerald og "Mood Indigo", Covent Garden-te, og ett av de ytterst få innkjøpene jeg gjorde under sommerens ferieturer: Et lite Missoni-silkeskjerf fra Capri.
Glamourbibliotekaren hilser eder på denne vakre høstdag. Litt trøtt etter fire Lettermankvelder på rad, men glad også - naboens søte og myke lille labradorvalp spratt opp i armene mine da jeg var på vei ut av huset.
Glamourelementer i tillegg til en bokstavelig talt myk start på dagen: Ella Fitzgerald og "Mood Indigo", Covent Garden-te, og ett av de ytterst få innkjøpene jeg gjorde under sommerens ferieturer: Et lite Missoni-silkeskjerf fra Capri.
Kulturnatt i Oslo i kveld, og husk at denne utstillingen snart er over - siste dag (med loppis!) på søndag! Morgendagen skal jeg tilbringe med min tiårige nevø. Og før det skal det jobbes litt. Det skal det forøvrig nå også...
Ha en fin dag!
torsdag, september 25, 2008
Høst i Oslo
Jeg mistenker noen av mine lesere for å tro at Oslo er en asfaltjungel. Det er ikke tilfelle. Jeg bor svært sentralt, jeg jobber i sentrum, og har årstidene tett på meg. Følgende bilder er tatt på vei til og fra jobb på en helt vanlig solfylt septemberdag.
Og i kveld er det tent fakler langs hele Akerselva, det er mange kulturelle "poster" langs ruta og stappfullt av folk.
Jeg er et opprinnelig et gudsord fra landet, men mine 13 år i hovedstaden - og 11 av dem i en og samme bydel- har absolutt gitt meg en tilhørighet her. Nå er jeg et gudsord fra Oslo 4.
Onsdag morgen kl. 07.55:
Onsdag ettermiddag kl. 16.45:
Og i kveld er det tent fakler langs hele Akerselva, det er mange kulturelle "poster" langs ruta og stappfullt av folk.
Jeg er et opprinnelig et gudsord fra landet, men mine 13 år i hovedstaden - og 11 av dem i en og samme bydel- har absolutt gitt meg en tilhørighet her. Nå er jeg et gudsord fra Oslo 4.
Man prøver å finne inspirasjon...
Her skal det vaskes. Men hvor er motivasjonen? Jeg har utsatt det siden mandag. Eller egentlig siden forrige uke. Løsningen blir nok som alltid å sette på noe spenstig musikk, helst på vinyl - f.eks. en av hammondorgel-platene til James Last. Hammond a gogo! Funker alltid. Easylistening egner seg suverent til husvask. (Obs: Det er jo loppis-sesong nå - sjekk platekassene; det er ALLTID en eller annen James Last-plate der.)
Dagens kjole
Finn stilen: Ut i skog og mark og park
Solskinnsdager som disse er fine å tilbringe utendørs. Ta med termos, bok og iPod ut i nærmeste park eller gå en tur i skogen. Jeans: Levis 506, langermet t-skjorte fra New Look, grå ull-kasjmir-cardigan fra J.Crew, sneakers fra Adidas, øreringer fra Nordstrom, skjerf fra Dorothy Perkins, Vetiver Oriental fra Serge Lutens, Thomas Manns "Trolldomsfjellet" som jeg stadig leser, iPod fra Apple - og en koselig rødrutete termos.
onsdag, september 24, 2008
Glamourbibliotekarens mixtape VI
*Andy Gibb: "Shadow Dancing"
*King Crimson: "Fallen angel"
*Kool & the gang: "Too hot"
*Hank Jones Trio & Joe Lovano: "I'm all for you" (Body & Soul)
*America: "A horse with no name"
*Ben Folds: "Still fighting it"
*Lauryn Hill: "Doo wop (That thing)"
*King Crimson: "Fallen angel"
*Kool & the gang: "Too hot"
*Hank Jones Trio & Joe Lovano: "I'm all for you" (Body & Soul)
*America: "A horse with no name"
*Ben Folds: "Still fighting it"
tirsdag, september 23, 2008
Ny Magdalena-plate - "Songs my mother taught me"
Den tsjekkiske mezzosopranen Magdalena Kozená som jeg er så begeistret for, har kommet med ny plate der hun synger tsjekkiske sanger - en slags oppfølger til "Love songs" fra 2000. Det er så mye vakkert! Janácek, Dvorák, Schulhoff, Petr Eben, Víteslav Novák.. og Martinu. Anbefales!
Favorittprodukter
Jeg får en del spørsmål om hva jeg vil anbefale av produkter - og det er ingen enkel sak, sånt er jo individuelt. Istedet: her er en liten oversikt over hva jeg selv bruker for tiden. Jeg går mest mulig økologisk og/eller parabenfritt til verks:
- Ansiktskrem: Dr. Hauschkas kvedekrem vår-sommer-høst, rosekremen om vinteren
- Rensekrem: Juice Beauty
- Bodylotion: LaVera Orange&Hawthorn, Weleda Calendula baby oil
- Dusjsåpe: Weleda Citrus
- Shampoo: LaVera Apple Milk
- Balsam: LaVera Rose Milk
- Deodorant: Weleda Wild Rose
mandag, september 22, 2008
GJETT om jeg er glad nå!
David Letterman er tilbake på norske skjermer, starting tonight! Voldsomt sent (23.55-00.40 på TvNorge) for en som vanligvis står opp rundt kl. 06, men hva gjør man ikke for sitt favorittshow. ENDELIG! Jeg har lengtet sånn etter Alan, Biff og Rupert... og "Will it float" naturligvis.
Og takk til bloggleseren som gjorde meg oppmerksom på det! You made my day!
Foto: Glamourbibliotekaren (på pilgrimsferd til Ed Sullivan Theatre og Hello Deli.)
Woody Sandalwood
Body Shops parfymeoljer har kommet og gått, og kommet igjen by popular demand. Woody Sandalwood er en av dem. Den var borte i mange år, men ble relansert for et par år siden sammen med Dewberry, Fuzzy Peach og noen til.
Woody Sandalwood er en mørk, varm og ren sandelduft, med bittesmå innslag av sedertre, patsjuli, vanilje, musk og amber. Ikke en blomst i sikte. Den kan brukes av både kvinner og menn. Oljekonsistensen gjør at duften sitter hele dagen - og at den ikke er PANGsterk som andre krydrete parfymer kan være i blant.
For meg er det definitivt en høstparfyme - jeg kjøpte den første lille flasken i oktober 1992 og har brukt den mye hver høst, og den minner meg veldig om hyppige osloturer med konserter i gymnasårene. Denne er jeg aldri uten.
Emmy
Relativt mye kjedelig å se på den røde løperen under nattens Emmy, men denne damen - som for meg alltid vil være skumle Kimberly Shaw - hadde i allefall noe som kunne minne om en vintage promdress. Igrunnen typiske Nicole Kidman-farger som står godt til rødt hår. Designer: Elie Saab.
(bilde:Yahoo)
(bilde:Yahoo)
Dagens kåpe
søndag, september 21, 2008
"Nå koser vi oss!" på Galleri RAM
Kunstneren Maria Rodrigues har laget en utstilling omkring det norske behovet for kos. Intervjuer med nesten hundre enkeltpersoner har ført til denne dokumentasjonen i form av gjestfrihet. Dra ned til Galleri RAM i Kongens gate (over gata ved Museet for samtidskunst) og kos! Det er bøker der, plater, puslespill, brettspill, et el-orgel, sofa, seng, kaker og kaffe - og ikke minst en times lang film med kattunger som leker, som vises med prosjektor på den ene veggen.
Legg lunsjpausen hit en dag og spill "Waltzing Mathilda" mens du lar skuldrene senke seg.
Siste dag er søndag 28. september (om en uke), og da blir inventaret solgt eller gitt bort i galleriloppis. Galleriet er åpent tirsdag-fredag fra 11-17, og lørdag og søndag fra 12-16. Jeg skal nedom minst én gang til denne siste uka. Jeg vil se kattungene og spise mer kake.
Legg lunsjpausen hit en dag og spill "Waltzing Mathilda" mens du lar skuldrene senke seg.
Siste dag er søndag 28. september (om en uke), og da blir inventaret solgt eller gitt bort i galleriloppis. Galleriet er åpent tirsdag-fredag fra 11-17, og lørdag og søndag fra 12-16. Jeg skal nedom minst én gang til denne siste uka. Jeg vil se kattungene og spise mer kake.
Glamourspørsmål fra leser: Smykker
Hei, og tusen takk for svar på bibliotekspørsmålet mitt - nå har jeg et nytt oppdrag til deg og din trofaste leserskare:
Gjennom en norsk blogg - husker ikke hvilken - kom jeg for en stund siden over noen utrolig vakre smykker, laget av en smykkedesigner som jeg tror holdt hus i London. Smykkene var hovedsaklig utført i gult gull, med sterk inspirasjon fra naturen, blomster, insekter og lignende. Tror du noen kan hjelpe meg?
Vennlig hilsen Runa.
Hei! Jeg tror vi får tilkalle leserne igjen - noen som leser blogger og har kommet over slike smykker?
mvh
Glamourbibliotekaren
Gjennom en norsk blogg - husker ikke hvilken - kom jeg for en stund siden over noen utrolig vakre smykker, laget av en smykkedesigner som jeg tror holdt hus i London. Smykkene var hovedsaklig utført i gult gull, med sterk inspirasjon fra naturen, blomster, insekter og lignende. Tror du noen kan hjelpe meg?
Vennlig hilsen Runa.
Hei! Jeg tror vi får tilkalle leserne igjen - noen som leser blogger og har kommet over slike smykker?
mvh
Glamourbibliotekaren
lørdag, september 20, 2008
Her vil jeg bo.
Dagens Stevie
I dag, på selve konsertdagen, tar jeg for meg de "nyere" låtene hans, altså fra 80- og 90-tall. Litt andre genrer enn på 70-tallet, men Stevie tilfører sin magi og da blir det jo suksess.
Do I do (1982)
Overjoyed (1985)
Part-time Lover (1985)
For your love (1995)
Do I do (1982)
Overjoyed (1985)
Part-time Lover (1985)
For your love (1995)
fredag, september 19, 2008
Paparazzibibliotekaren
Kjendisblogging har det vel skortet litt på her. Derfor gjorde jeg en lynrask énukers karriere som paparazzifotograf nå i september, for å dekke et eventuelt behov mine lesere skulle ha for kjendisnytt og sladder. Her stoler vi ikke på andrehånds kilder - dette er nyheter sett med Glamourbibliotekarens egne øyne. Ingen forkludrende mellomledd!
Jeg kan melde om at selveste Dick Cheney, USAs visepresident, spiste en bedre lunch på en restaurant i Trastevere (Roma) søndag den 7. september. Her har jeg egenhendig foreviget han på vei inn i bilen sin. Man kan såvidt ane hans hvite manke helt til høyre i bildet. Det må nevnes at helt til slutt i følget av politibiler og sikkerhetsvaktbiler, sikkert tjue biler i alt, kjørte en ambulanse. Alltid beredt!
Dessuten - siste nytt fra London: Bianca Jagger kjøpte en avis i en liten kiosk rett ved Green Park lørdag 13. september. Her kan hun ses i svart kåpe og rødbrunt skjerf.
Men for at dette skal bli riktig bra kjendissladder i tråd med de førende magasiner på markedet, bør de vel egentlig få tilnavn som sier noe om hvor de nyligst er kjent fra.
Jeg tror jeg lander på Pasta-Dick og Kiosk-Bianca.
Jeg kan melde om at selveste Dick Cheney, USAs visepresident, spiste en bedre lunch på en restaurant i Trastevere (Roma) søndag den 7. september. Her har jeg egenhendig foreviget han på vei inn i bilen sin. Man kan såvidt ane hans hvite manke helt til høyre i bildet. Det må nevnes at helt til slutt i følget av politibiler og sikkerhetsvaktbiler, sikkert tjue biler i alt, kjørte en ambulanse. Alltid beredt!
Dessuten - siste nytt fra London: Bianca Jagger kjøpte en avis i en liten kiosk rett ved Green Park lørdag 13. september. Her kan hun ses i svart kåpe og rødbrunt skjerf.
Men for at dette skal bli riktig bra kjendissladder i tråd med de førende magasiner på markedet, bør de vel egentlig få tilnavn som sier noe om hvor de nyligst er kjent fra.
Jeg tror jeg lander på Pasta-Dick og Kiosk-Bianca.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...