Bil-oppdatering

...og i ettermiddag kom dette bildet på mail fra mamma og pappa. Her er samlingen vår!

Fin bil

Vi graver litt i hagen for tiden. Her om dagen dukket denne opp under plena - en fin liten gul Citroën med en familie i. Norsk design, så jeg straks - og nå har jeg funnet ut at det er en Tomte-bil, nr. 21, Citroën DS Cabrio. Hjemme har vi flere av disse - jeg husker spesielt VW-pickupene fra jeg var liten. Og Ford-lastebilene.

Nam

Gårsdagens kulinariske suksess: Rørt bringebær og mango. En riktig vinner!

Vakkert

Vi var i et praktfullt selskap i går aften, hvor venner av oss feiret ti års bryllupsdag (kjærlighetsfest!). Ekebergrestauranten vil for alltid bety noe spesielt for oss - det var der vi giftet oss for fire år siden. Det var fint å være tilbake igjen i en slik sammenheng. Og det aller fineste, bortsett fra de svært emosjonelle talene, var det første av mange musikalske innslag hvor søskenparet Samuelsen spilte Johan Halvorsens arrangement av Händels Passacaglia. Og jammen gjør de det på YouTube også!

Disse små ting

Stacey Kent synger Serge Gainsbourgs Ces petit riens. Fin versjon, fin lørdagsmusikk.

Glamorøs fredag

God morgen!
En nokså krevende og fullstappet uke er ennå ikke slutt, men om ikke lenge blir det formiddagsfrisørbesøk med senkede skuldre. Et herlig lite pust i bakken før jeg drar avgårde på avskjedsfest for kollega, som etterfølges av et annet heidundrende bryllupsdagskalas for venner på Ekebergrestauranten i kveld, og i morgen grytidlig skal man altså opp på jobb av alle ting. Men så! Helg! Vi får besøk av familie, det blir koselig.

Antrekket er casual, parfymen er Coco Chanel, håret er snart fint, boka er Vonnegut og i min hånd har jeg som alltid en kopp te. Kan ikke klage!

Nå: Robert Schumann, en av mitt livs store kjærligheter.

Ha en fin dag alle sammen!

Dagens kåpe

Sannsynligvis ikke en jeg ville ha valgt selv, men veldig flott bilde - også fra Toast. Kunne vært Givenchy fra tidlig 60-tall.

(Skoene minner meg forresten ørlite om snabelskoene til Knutsen & Ludvigsen, silhuetten altså)

Nesten kontrapunkt

I dag skal eders Glamourbibliotekar grilles og testes i klassisk musikk i flere timer. Man skal resonnere seg fram til periode, komponist og verk ved å lytte til eksempler. Og det som surrer og går i mitt hode og blokkerer alt annet, er en låt av Daft Punk. Derfor: Litt Bach, som virker både beroligende og peppende. (og kanskje Rocky-låta like før jeg går inn)

Onsdagsluksus

Slik kan man veldig gjerne tilbringe en onsdagskveld sent i august:
Sesongstartkonsert med Oslofilharmonien i konserthuset, en slags lukket førpremiere, hvor en av de vakreste klaverkonsert-satsene i denne verden ble framført: 2. sats fra Chopins 2. klaverkonsert, selvfølgelig innrammet av 1. og 3. sats. Supertalentet Christian Ihle Hadland briljerte ved flygelet.

Hele konserten er nydelig, men andresatsen har denne drømmende stemningen som er en fryd å oppleve live.

Her kan dere høre Martha Argerich i et opptak fra 1999, så forstår dere hva jeg mener. Man svever litt opp fra stolen når man sitter og lytter.

Dagens kåpe

Har brillene. Har håret. Mangler kåpa. (Fra Toast)

Cinnamon and clove

Kanonlåt med kanonband.

Dagens bukett

Jeg satte ned en hel del freesia-løk i vår - og det ser ut til at resultatet denne gangen kun ble denne ene gule. Men bevare meg vel, så godt den dufter. Jeg har til gode å finne en ren freesiaduft i parfymeform, som ikke er blandet med noe annet. (Diptyque sin er ikke autentisk nok.)

Kva las du no?

Hvilke bøker har fenget dere mest i sommer, og hva leser dere nå for tiden?

Hva jeg har lest, vet dere jo hvis dere følger med i denne bloggen - og akkurat nå leser jeg "Welcome To The Monkey House" av min yndlings-Kurt. (Altså Vonnegut.)

Tyl / Finn Tokvam og Halvor Folgerø. Oslo : Det norske samlaget, 2007. - 202 s.

Dette er ei perle av ei bok! Den er skrevet av to av medlemmene i mitt yndlings-danseorkester Finn-Erix, og historien er lagt til ei lita bygd på vestlandet. Dette er stor humor, gjenkjennelig melankoli - og vi trenger flere som Ove Ullkvam her i verden. Dessuten inneholder boka en flott samling dikt om Olav Stedje. Og Charlie Parker har en liten cameo-rolle. What's not to like?

Toalettbord

Nydelig toalettbord observert i Birkelunden i dag. I fin stand på alle måter - men det mest fascinerende er det store runde speilet. Det er nesten litt vanskelig å se at det er et speil på bildet - men det er altså stort og rundt, ikke avlangt med to sidespeil som det vanligvis er på bord fra den tiden. Noen med sans for slike møbler bør kjøpe det snarest! Hadde det ikke vært for at jeg allerede har et flott toalettbord, hadde jeg definitivt slått til.

Dag 7

Siste dag i utfordringsuka! Jeg har funnet fram en leppestift av det mørkere slaget, en typisk høstfarge som ikke alltid er den enkleste å bruke. Mørkere enn det ser ut til på bildet. Men det er jo ikke noe å poeng i å la den stå i skapet året rundt heller, så herved tar jeg den i bruk. Kjempelekker! Chanel Hydrabase #24, Perplex.

Lørdagskveldsmusikk

En 25 år gammel Frank Sinatra sammen med The Pied Pipers, deriblant en pur ung Jo Stafford, akkompagnert av Tommy Dorseys orkester. Og Hoagy Carmichaels klassiker "Stardust".

Fin kveld.

Dag 6

Dagens bidrag til utfordringsuka er rett og slett min signaturduft gjennom 17 år. Jeg har vært gjennom noen flasker, både eau de parfum og eau de toilette. Jeg bruker den ikke så ofte til hverdags, mest når jeg er i selskaper, på konserter, i operaen eller teater - og en og annen glamorøs fredag naturligvis - men sjelden når jeg bare er hjemme for meg selv og ikke skal noe spesielt. Men det er den parfymen som har fulgt meg lengst og tettest, som jeg føler meg mest fin i, og som er den eneste jeg kaller signaturduft - selv om jeg altså ikke bruker den hver dag. Min absolutte yndling.

I dag har jeg vært flittig og vasket og ryddet, så nå har jeg fortjent å ta en spray Coco Chanel i nakken og på hvert håndledd! Selv om planen bare er å henge i hagen resten av dagen. Også er det jo lørdag!

Lomobilde fra i fjor sommer. Dette teppet lå man ute på gresset og leste Donald på da man var liten. (Eller voksen, for den del.)

Glamorøs fredag og dag 5

God morgen!

Fredag, helg, og som en siste krampetrekning av feriefølelse skal der avspaseres en time på slutten av dagen. Beethovens fiolinsonater akkompagnerer dagens første tekopp, frokosten er allerede fortært på en kafé sammen med ei venninne, og i dag får vi kake på jobb.

Dagens gjenstand i utfordringsuka er en emaljebrosje som jeg arvet av min farmor. Riktig snerten! Glamoureffekter som sådan er Burberry Brit Red og et hode fullt av gode idéer. Til arbeide!

mvh
Glamourbibliotekaren

P.s. Ikke glem at NRK fjernsynet er 50 år i dag! En grunn til å feire! Og til å se på NRK1 i hele kveld - det er ønske-Fleksnes, ønske-detektimen (Columbo) og andre morsomme arkivklipp.

Augusthagen

Her om dagen tok jeg en liten vandring i hagen med Diana. Men ettersom det sikkert tar noen måneder før de bildene blir framkalt, tok jeg en ny vandring med Canon like etterpå.

Georginene er i fullt flor, tenk at en så liten rot kan bli til en så gedigen busk med sikkert femti blomster?!

Fine fine rosenskära.

Clematisen fra forrige eier hadde flyttet inn rundt verandatrappgelenderet da vi kom hjem fra ferie. Jeg ante ikke at det var liv i den en gang.

Nesten tjue epler teller vi, og det på et tre som ble plantet i midten av mai!

Valmuene lever fremdeles sitt eget liv utenfor min kontroll. Det er sånn det skal være.

Abbey

Til minne om den fabelaktige Abbey Lincoln, som døde sist lørdag.

Her kan man bli sittende!

Åh! Noen har nylig lagt ut alle de norske Grand Prix-finalene fra min barndom på YouTube! Sent 70-tall og tidlig 80-tall! Dette er morsomt - og tidkrevende, så kanskje man skal vente til man kommer hjem. Dette har jeg altså ikke sett siden jeg var fem-seks.

Dag 4

Dagens effekt ble farfars gamle fine gullklokke. Jeg har ikke stilt den riktig ennå, det ville kanskje være en fordel å gjøre det. Hva med dere?

Vakre innspillinger

John Eliot Gardiners Bachkantateinnspillinger er i særklasse, og jeg har skrevet om hans pilgrimage-serie tidligere. Kort fortalt: Han, Monteverdikoret + solister og The English Baroque Soloists reiste rundt i mange kirker i verden og spilte inn samtlige Bach-kantater i løpet av år 2000, og de siste fem årene har de jevnlig kommet ut i estetisk vakre utgivelser, med detaljerte opplysninger om hvilke søndager kantatene er skrevet for (som også er søndagen de ble oppført og innspilt på), hvem som synger hvor, og med nydelige coverportretter av urbefolkning og minoriteter. Alt dette gleder en musikkbibliotekars hjerte. Jeg abonnerte på denne serien hos den nå dessverre nedlagte musikkforretningen Aktiv Klassisk, og har i senere tid kjøpt platene hos mdt.co.uk, som av og til er billigere enn Amazon.co.uk alt i alt. Men man kan også få dem hos Norsk Musikforlag i Kirkegata, og kanskje er det nå viktigere enn noensinne å kjøpe plater i butikk. Gå i din lokale butikk, samme hvor du bor, og be dem bestille plater for deg om de ikke har dem inne. Vi må støtte opp om musikkforretningene før de forsvinner helt. (Lillehammers siste platebutikk forsvant i sommer. Tenk at Lillehammer, en relativt stor by i Norge, ikke skal ha en eneste platebutikk??!) Klart man kan bestille fra nettbutikker, men ingenting kan erstatte følelsen av å gå inn i en musikkforretning og bla i plater og få veiledning av personen i kassa - særlig om denne er en engasjert ildsjel. Hvilket man må være nå til dags om man skal drive i denne bransjen.

I allefall: Gardiners kantateserie anbefales stadig, og i denne nyeste kunne jeg med glade ører straks konstatere at det er Magdalena Kozená som er sopransolist. Ganske riktig. Der stod navnet hennes sirlig oppført i coveret. Nydelig.

Helt otroligt, Lotta / Merri Vik. [Stockholm] : Wahlströms, 1989. - 151 s.

Jeg antar noen av dere var med i Tuppen & Lillemor-klubben på 80-tallet? En litt rar klubb der man mottok pakker en gang i måneden (eller var det annenhver?), med et par ungpikebøker og noe småtterier av varierende kvalitet. Bøkene var også av varierende kvalitet, med en overvekt av amerikanske tenåringsbøker som Sweet Valley High (som senere ble tv-serie), Barnevaktklubben (litt kjedelige), sekstitallsbøkene "Tretten", "Fjorten år" og "Femten år - og nesten voksen" (disse likte jeg), bøkene om stesøstrene Paige og Cora (Cora samlet på små parfymeflasker i en liten kurv på kommoden sin - det la selvfølgelig jeg merke til, selv om jeg likte Paige best) - og de morsomste: Lotte-bøkene. Eller Lotta, som hun egentlig heter. Lotta er en frisk svensk ungpike med godt humør og mye humor, som driver læreren sin til vanvidd, blir holdt noenlunde i sjakk av sin mer pragmatiske venninne Giggi, men som stadig kommer ut for de rareste ting. Og som er dødelig forelsket i den noen år eldre Paul. Dette er rett og slett en sunn og trygg serie av bøker for unge piker, skrevet mellom 1958 og 1989, som fint kan anbefales den dag i dag. De var jo allerede "gamle" da jeg leste dem på slutten av åttitallet, så de kan etter min mening regnes som tidløse. Lotta-bøkene har definert mitt romantiske syn på sommer - et landsted i en hage, morelltre med benk under, frokost på kjøkkentrappa, dansemoro på pensjonatet og grusete veier å sykle langs.

I Fiskebäckskil kom jeg over en bitteliten butikk med bruktbøker, og der dukket den aller siste Lotta-boken opp. Denne hadde jeg ikke lest før. Her er Lotta litt eldre, gift med Paul - og får jobb i et bokforlag. For fem kroner ble boka mi, og jeg leste den delvis på pensjonatet vi bodde på - og delvis hjemme i hengekøya min siste sommerferiedag.

(nå kom jeg plutselig på bøkene om de tre jentene Dana, Faith og Shelley som gikk på internatskole i New England - "Trekløveret" het serien på norsk, "Girls of Canby Hall" originalt)

Dag 3

Dag 3 i utfordringsuka sendte meg ned i smykkeskrinet. Jeg har en samling av Givenchy-øredobber - jeg har visst en tradisjon for å kjøpe slike hver gang jeg er i New York. Nå har jeg sju par, og det sier seg selv at noen av dem ikke brukes så ofte som de burde. Selv om de er kjempefine alle sammen. Herved gjør jeg noe med den saken, og tar i bruk det svarte paret.

Og dere?

The Brightest Star In The Sky / Marian Keyes. London : Penguin, 2009. - 614 p.

Sommerens hengekøyelektyre ble Marian Keyes' siste. Denne gangen er handlingen lagt til en bygård i Dublin og menneskene som bor der.

Keyes skriver godt, bøkene hennes har dette galgenhumor-irske preget - som etter min mening setter dem i en annen klasse enn den "rosa" båsen hun alltid tvinges inn i.

Særlig morsomt var det å lese om hvordan plateselskap-damen Katie måtte passe på et aldrende puddelrockband hvis medlemmer hadde overlevd x antall hjerteinfarkt, konkurser, skandaleoppslag om hemmelige barn rundtomkring, motorsykkelkræsj, skilsmisser og overdoser, og hvor fansen primært kom til konsertene for å se med egne vantro øyne at bandmedlemmene utrolig nok fremdeles levde. Og hvordan hun måtte godsnakke med vokalisten som slo seg vrang akkurat da han satt i frisørstolen og skulle la seg tupere før en konsert.

Jeg håper forøvrig det kommer en bok om den femte Walsh-datteren snart.

Bokstavelig talt

Da vi kom hjem fra ferie og pakket ut av bilen, plasserte vi det lille bordet og magasinholderen mellom to stoler fordi det der var ledig plass, og fortsatte å bære inn ting. Senere på kvelden så vi på tv og jeg la fra meg geek-brillene mine før jeg gikk opp for å sove.

Det var mannen min som så det først. Hvis man nå hadde byttet ut platehylla med pent skinn-innbundne klassiske litterære verker, kunne dette ha vært settet fra et tv-program fra tidlig sekstitall. Kanskje det burde ligge en pipe ved siden av brillene. Programlederen ville ha sittet i ørelappstolen og lest høyt fra ei bok, eller rolig diskutert et aktuelt tema med en gjest. Røyken ville ligge tett rundt dem.

Good night, and good luck.

til info

Omtale av gårsdagens Ornette Coleman-konsert kan leses her.

Dag 2

Dag 2 i utfordringsuka byr visst på grått vær - desto større grunn til å finne fram noe fint. Mitt valg i dag er Chanel no. 5 Velvet Body Creme. Jeg er glad i Chanel no. 5 og bruker den innimellom, men kremen i den fine firkantede krukken får som regel stå i fred på toalettbordet. Det skal jeg endre på, for den gir en annen duftopplevelse enn parfymen - den er mildere, og varer lenger. Naturligvis pøser man ikke på sånn som man ville med en vanlig uparfymert bodylotion, for dette er jo først og fremst et parfymeprodukt. Men litt på halsen og litt på armene gjør susen. Pinnen kastes herved over til dere!

Dag 1

God morgen! Dag 1 i utfordringsuka! Mitt valg ble de fine sandalene jeg kjøpte på Capri for snart to år siden, som jeg ennå ikke har brukt. Det slo meg akkurat at de passer til en lang selskapskjole jeg har, så de skal innvies i et kjærlighetsselskap (det stod så i invitasjonen) på Ekebergrestauranten om halvannen uke - men jeg prøvekjører dem i dag!

De er kjøpt hos skomakeren som lagde sandaler til Maria Callas og Jackie Onassis - om ikke håndsydd av han selv (han er nok ikke lenger blant oss), så i allefall av hans etterfølger. Er det rart jeg ikke har våget å bruke dem? Men det er jo nettopp dette jeg forsøker å motarbeide ved å gi meg selv (og dere) denne utfordringen, så i dag pryder de altså mine føtter.

Nå er jeg spent på hva dere har valgt ut!

Siste sommerferiedag

Påminnelse!

I morgen begynner vi "ta i bruk de fine tingene du har"-uka! La deg inspirere av Audrey her, hun har funnet frem en interessant hatt. La rapportene trille inn i morgen!

Pasteller + miljøtips

Et utsnitt fra hyllene på kjøkkenet kan gi inntrykk av at jeg bor i et sukkertøyfarget hus. Det stemmer vel ikke helt. Men alt som står framme er jevnlig i bruk. I dag: lysegrønn tekanne og blomstrete kopp til frokost. I går: lysegule tekopper (som vanligvis står der) og to av skålene til høyre. Den blå mugga er rett som det er blomstervase, det hvite prestekragemønstrete stettfatet under brukes ofte til kjeks og kaker.

Jeg er glad i vakre ting, men det er viktig for meg at de brukes. Stilleben av ting i grupper som samler støv - ikke noe for meg. Jeg får litt nok av denne vanvittige kjøpekulturen som oftest manifesterer seg i alle shabby chic-interiørbutikkene som popper opp overalt, med "søte" og "artige" pynteting som man går lei av etter en måned. Dagens miljøtips fra Glamourbibliotekaren: Kjøp bare ting du vet du kommer til å bruke. Og gjerne flerbruksting. En passe stor fin antikk mugge kan brukes til saft, vaniljesaus, blomster, te, vann.



Denne nydelige ferskenrosa rosen dufter en blanding av gammeldags rose og sitron. Helt himmelsk. Den parfymøren som klarer å gjenskape den, har magiske evner.

God morgen!

En rask morgentur i skogen før frokost er en fin måte å starte søndagen på.

Bliss

Lørdag kveld i hengekøya med ei bok.


(og med digitalkameraenes svar på lomografi - min fem år gamle Nokia, den første modell med kamera)

cK be

Calvin Kleins andre parfyme som både var for kvinner i menn, kom i 1996/97. Jeg kjøpte min store flaske omlag to år senere, etter å ha hatt en liten 5ml-flaske som var på vei til å bli tom.

Den åpner med sitrus-bergamot-mint, ikke ulikt forgjengeren cK One, men litt mørkere og mer laidback. Litt mer lavendel. Blomsternotene anes etterhvert, og til slutt kommer treduftene fram. Dette er for meg en "trygg og rolig" muskparfyme, sommerlig, noe jeg bruker på hverdager eller hjemme i helgen. Ikke den jeg velger når jeg skal i operaen eller i selskap. Men den er fin, jeg er glad i den, og min favoritt blant Calvin Kleins parfymer.

• Toppnoter: Bergamot, lavendel, peppermynte
• Hjertenoter: Jasmin, orkidé, freesia
• Basenoter: Sedertre, amber, vanilje, musk

Maria Callas

Søndag kl. 14.05 sender Svensk TV (SVT1) dokumentarfilmen "Callas assoluta" i reprise. Dette er en flott dokumentar om det eventyrlige - og sørgelige - livet til tidenes operasangerinne. Still inn på opptak allerede nå, så går dere ikke glipp av denne.

Utfordring!

Nå er det på tide med en ny runde med min lille oppfinnelse "Ta i bruk de fine tingene du har istedet for at de støver ned i skuffer og skap", eller hva? Det er snart et år siden forrige gang. Og for min del passer det utmerket å starte på første arbeidsdag etter ferien, altså mandag førstkommende. Er dere med meg?

Det handler altså om å finne fram ting/klær/smykker/tilbehør man sjelden bruker (eller en hvit due på skulderen), noe man vanligvis tenker er "for fint til å brukes", fordi man liksom aldri har den rette anledningen. Vel, nå er anledningen her! Én ting hver dag, og rapport skrives her i bloggen.

Her er rapportene fra forrige gang vi gjennomførte dette, og her er linker til første gang. Mandag starter vi!

Glamorøs fredag

Oi! Når man våkner av at regnet trommer mot ruta og tordenen ruller over himmelen, vet man at dagen høyst sannsynlig ikke vil bli tilbragt i hengekøya i allefall. Dagen i dag er viet komfortabel glamour, og er en de få dagene i sommer hvor både jeg min elskede har fri - og vi er hjemme. Vi har flere tv-serier å komme ajour i, vi har hver vår bok vi vil bli ferdige med, og hvis vi får arbeidslyst, er det noen mindre møbler som behøver et malingsstrøk.

Glamoureffekter: Knallrosa topp, behagelige bukser, grønne sokker med et enormt og smilende Pluto-hode på vristen, Givenchy-øredobber fra Macy's i ørene, Carthusia Ligea på den ene armen (kjøpt i Carthusiafabrikken på Capri) og cK Be på den andre. Og en fin blå rosekopp med Söder-te i. Og mårbacka-pelargonier i fult flor både i stue- og kjøkkenvinduet. Og en plan om å koke egg og steke rundstykker til frokost, som i dette tempoet kanskje blir lunsj. Og Maria Callas synger Aida.

Ha en fin dag alle sammen!

mvh Glamourbibliotekaren

p.s. Husk at alle er hjertelig velkomne til å avlegge fredagsrapport - og dette gjelder spesielt nye lesere og dere som ikke har rapportert før!

Dagens lunsj

Vi har vært mye på farten i sommer, og da er det fint å ha noen dager hvor man bare slapper av sammen hjemme, rusler gatelangs i fine sommer-Oslo, sitter på benker i skyggen av trær - og spiser god lunsj.




Amerikanske pannekaker med blåbær + økologisk appelsinjuice på Food Story ble dagens valg.



Først ute i den fine bakgården, så inne ettersom vi holdt på å bli grillet av sola.

Tears never dry

Stephen Simmonds er en svenske med soul. Denne låta kom for 12 år siden - tida flyr. Jeg hørte han live på Blå i 2005, og han har en stemme som man bare kan drømme om. Artister som er like god live som i studio er dessverre ikke hverdagskost.

Hooked

Disse ristede mandlene har jeg vært fullstendig hekta på det siste halvåret. Bedre enn sjokolade og seigmenn og alle søtsaker til sammen. Dessuten er de økologiske. De er ikke billige, men da blir man heller ikke lei av dem siden man ikke kan kjøpe dem hver dag. På bildet over har jeg smuglet dem opp fra veska inne på en kafé. (Man bør kanskje ikke nyte medbrakt når man er på kafé?)

Right kind of love

TV4 sender gamle episoder av Beverly Hills 90210 i sommer. Her om dagen fikk jeg et gjensyn med noe jeg husker veldig godt - nemlig da de istedet for avslutningslåta sendte en musikkvideo. Donna går bort til jukeboxen på Peach Pit, sier "Jeremy Jordan - allright!" og setter på følgende låt:

Dette er så 1993 som det kan bli. Det er morsomt med repriser av gamle serier når det regner ute!

Dagens bukett

Jeg har valmuer overalt i hagen, ettersom jeg ble litt triggerhappy da jeg sådde frø i vår. Mine blomsterbed lever i et vilt og fargerikt anarki, og jeg er en ydmyk tjener som bare klipper vekk det som er avblomstret.

Long Daddy Green

Blossom Dearie kan man høre på året rundt, når som helst, men sommerkvelder passer det liksom ekstra bra. Her hennes egen "Long daddy green", en av mine yndlinger.

Der aander en tindrende sommerluft