
En fin dag med solskinn og tur i skogen for å hamstre litt mose og lyng til advent. I marka er snøen kommet, og to svaner gled stille over Maridalsvannet i solnedgangen.
...å være helt mutters alene i en konsertsal sammen med superpianist Malcolm Martineau, høre på at han øver til konserten, sitte musestille, og la skuldrene senke seg etter en lang arbeidsuke. Akkurat i disse tjue minuttene spilte han bare for meg. Det kaller jeg ren luksus.

God morgen, kjære venner! Siste fredag i november, og bare litt over tre uker til sola snur!
Glamourbibliotekaren stiller i kjole i dag - jeg skal på en happening og hilse på selveste walisiske brumlebassbaryton Bryn Terfel. Jobbing i morgen formiddag, men heldigvis fri på kvelden og da er det Thomas Mann og Trolldomsfjellet som gjelder. Søndag er det siste dag for Panton-utstillingen, glem ikke det! Og Oslo Domkor framfører Monteverdis Mariavesper, så dette blir en kulturell helg - de beste er som regel det.
Ha en fin dag alle sammen! Og stay tuned, flere gode råd fra fordums tider følger snart!

Årets nyutgivelser har jeg ikke fått hørt på ennå, men det skal jeg gjøre i løpet av den kommende uka. Jeg er spent på noen av dem, skeptisk til andre, så det er som det pleier.
(Også kan man jo selvfølgelig hamstre alle de gamle klassikerne på vinyl - Sølvguttene, Roger Whittaker, Skomakergata, eller hva med Ivan Rebroff, James Last, hammondorgel-jul med Klaus Wunderlich... Det finnes juleplater i bøtter og spann i bruktbutikkene! Og hva passer vel bedre til et realt juleselskap enn hammondorgelets rhumbarytmer?)



Såpestykker gjør at klærne dufter godt. De kan gjerne være litt fine også. Dette er fra Santa Maria Novella i Roma. Myke topper i silkeblanding fra Noa Noa.
Silkeskjerf med tellekant i den grad det lar seg gjøre. Mistral-såpe fra Anthropologie, New York, og et perlebånd fra Agatha i Nice bare for å gjøre det litt ekstra delikat. Missoniskjerfet fra Capri. Forøvrig er bruktmarkeder bra steder å finne fine og retro prikkete skjerf på.



Ha en fin dag alle sammen!




Min "Bo alene og trives - en håndbok for solokvinnen" har denne påskriften på tittelbladet. Jeg lurer på om tante Hanna var en ugift tante av Solveig, eller om det var en enslig venninne av mor? Uansett syntes tydeligvis Solveig at denne boken burde passe henne, men den er så pent behandlet (evt. ulest?) at man kan tolke det i to retninger: Hanna syntes boken var altfor vovet siden den faktisk hyller singellivet (anno 1937, vel å merke) - eller hun syntes den var helt latterlig, og levde et utsvevende liv som ingen i familien visste om, og hadde følgelig ikke bruk for bokens velmenende råd.
Jeg har ikke veggplass for øyeblikket, men ååååh... skulle ønske jeg hadde det.


Man kan feike en peis ved å henge lys på parafinovnen...
...tenne lykten ved siden av den ferskenfargede novemberkaktusen og Musikkens Verden på pianoet...
...tørke støv under bildene av de glade badende italienerne, Gregory Peck og meg selv som toåring i bunad...
... og som sagt, høre på fin musikk.
Var spirar röda rosor upp där vi går?