For your love (1995)

This song goes out to all you people som sier at Stevie ikke har gjort noe bra siden 70tallet. HAH! You're so, so wrong.

En liten tur i kveldssola

I remember that

Jeg tror ikke det var NOEN som hørte på Prefab Sprout på 80tallet der jeg vokste opp. Ikke jeg heller, jeg oppdaget dem noen år senere. Tenk om det var de som hadde turnert alle småsteder og samfunnshus i Norge den gang istedet for Bonnie Tyler og Smokie - da hadde kanskje verden sett litt annerledes ut. For dette er 80tallet, men på en litt annen måte enn det fortonet seg for oss Ti i Skuddet-pregede fjortiser.

Sondre Lerche har gitt ut ny plate nå, og vrir man den opp, drypper det gyldne Prefab-dråper på gulvet. Sånt kan jeg like. Jeg skal kjøpe den en av disse dagene.

og til slutt en låt fra klassikeralbumet Steve McQueen:

Los abrazos rotos

Almodóvar skuffer som vanlig ikke. "Brutte omfavnelser" er en fin film om bl.a. filmskaping - jeg liker filmer om film. Særlig når skuespillerne er gode og plottet interessant.

Helgen

Høstblomster, te, musikk, le så intenst sammen med sin kusine at man nesten kveles. Fin helg.


Solsikker




Georginer



oioi, mørkt. Men regndråpene speilet lyset på himmelen.



Fine farger.




Hestemynte



Og benken var litt for våt til å sove på denne gangen.



Løv i gresset som jeg kanskje burde ha raket



Og kinasøte ble plukket inn.

Gamle venner

I dag hører jeg på NRK Gull og koker eplemos og leser gamle favoritter.

Glamorøs fredag

God morgen, alle sammen!
Her gjør jeg meg klar for mediaseminar med spennende foredrag om det ene og det andre, og i pausen må jeg frese litt rundt i butikker for å kjøpe noen små presanger - også bærer det til Gardermoen. Et lite pust i bakken i mer landlige omgivelser blir nok fint, rain or shine! "On the road" er med, selv om min lille helgetur ikke nødvendigvis blir noe manifest for en ny beat-generasjon, og ellers har jeg planer om å investere i høstens leppestift - som kanskje blir Dior.

Ha en strålende dag!

Kulturhelgen

Oioi, har jeg valgt feil helg å reise utenbys på...

I morgen kveld kommer en av verdens største fiolinister, Viktoria Mullova, til Bærum kulturhus for å spille Bachs verker for solo fiolin. Altså... Ja, dere kjenner jo mitt forhold til Bach, og forstår hvor gjerne jeg skulle ha vært der. Mullova er suveren.

Lørdag ettermiddag spiller Grieg Trio Beethovens trippelkonsert akkompagnert av Kork, ledet av Andrew Manze - festligere dirigent får man knapt. Operaen klokka 15.00, superlørdag.

Og det er Oslo Open i helgen, med masse kunstutstillinger og åpne atelierer, blant annet hos kunstneren Nina Refsnes i Johannes Brunsgate på Bislett.


Jeg får altså ikke med meg noe som helst av dette, men setter min lit til at mine kulturelt interesserte og oppvakte lesere tar ansvar og åpner sinn og sjel for kunstneriske nytelser!

Sommeren før mørket / Doris Lessing ; oversatt fra engelsk av Mona Lange. - 3. utg.. - [Oslo] : Gyldendal, 2007. - 273 s.

Bokas hovedperson er Kate, legefrue i midten av førtiårene, som plutselig opplever at hverken mannen eller barna (som er blitt voksne) trenger henne lenger. Alle reiser til hver sin kant av verden en sommer, Kate blir igjen i London, og får mer eller mindre tilfeldig jobb i en internasjonal organisasjon pga sine kvalifikasjoner som tolk. Hun nyter å være til nytte, og går inn i rollen som en "mor" på jobben også - passer på at alle har det bra, er vertinne for utenlandske delegasjoner, reiser til Tyrkia på jobbkonferanse - og finner plutselig ut at det ikke har noe hastverk å reise hjem. Barna er borte, mannen er borte, de hun har levd for de siste 25 årene er ikke der til å passes på. Hun har en flyktig affære som ikke gir henne spesielt mye, blir syk, raser ned i vekt og borte er hennes ellers så velpleide ytre. Det blir også en vekker for henne. Hun er vant til å bli beundret, helt fra tidlige tenår har hun tiltrukket seg det motsatte kjønn, men nå - med grå røtter som etterhvert blir et grått "belte" på hodet, kaotisk ustelt hår, klær som bare henger og slenger som telt - opplever hun at menn ikke kaster et blikk på henne. Hun eksperimenterer og konkluderer. Og hele tiden forsøker hun å finne tilbake til seg selv, hennes virkelige jeg, som hun nok føler har forsvunnet etter 25 års ekteskap og selvutslettelse til fordel for familien. En stadig gjentagende drøm hun har, handler om at hun finner en strandet sel som hun må beskytte og bære tilbake til havet. Dette kan kanskje være en symbolikk på hennes følelsesliv?

Første del av boka var litt tunglest, og bestod av veldig mange tankemonologer, stadig avbrutte setninger, innskutte bisetninger, digresjoner. Men omkring halvveis flagret sidene som en lek, og ga absolutt Lessing-mersmak. Denne boka ble utgitt i 1973, og var en samtidsroman. Den regnes som en av høydepunktene i hennes karriere.

Kva las du no?

I sommer kom det over 70 rapporter om hvilke bøker dere leste den gang. Og nå vil jeg gjerne høre hva dere leser akkurat nå! Bokhøsten er jo her, kanskje noen er i gang med rykende ferske bøker? Eller går slavisk gjennom bokhylla og plukker fram uleste bøker kjøpt inn for mange år siden (jeg faller stort sett inn i den siste kategorien akkurat nå...).

Jeg har fire sider igjen av Doris Lessings "Sommeren før mørket". Etterpå dras jeg litt mellom Solstad, Proust eller Woody Allen - eller kanskje noe helt annet som plutselig dukker opp - saken blir nok avgjort i løpet av kvelden!

Over til dere!

Update: Det blir beat-generasjonen for min del nå. Jack Kerouacs "On the road".

Musikken fra Sommeren på Mirabelløya - en gang for alle

Musikken som ble brukt i Sommeren på Mirabelløya har gjort et uslettelig inntrykk på min generasjon, og mange har blitt kjent med Erik Saties komposisjoner ene og alene på grunn av denne serien. Jeg var lenge litt usikker på om det virkelig var disse Gymnopediene som ble brukt, for jeg følte kanskje ikke at det var helt identisk med den vanlige pianoversjonen... så for noen år siden spurte jeg regissøren av serien, som kunne fortelle følgende: Det ER Saties Gymnopedier - hovedsaklig nr. 1 - men den innspillingen han brukte aller mest, var Blood, Sweat & Tears sin variasjonsversjon fra 1968. Aha! Det er fløyte og gitar! Ikke vanlig piano! Det forklarer hvorfor jeg ikke assosierte den med piano. Dog var det nok vanlig piano innimellom, han lette opp alle versjoner han kunne finne og brukte dem til å skape forskjellige stemninger. Og han la på måkeskrik i tillegg.

Da håper jeg alle som googler "Musikk Sommeren på Mirabelløya" kommer hit og får lest dette!

Mon Amie

Dette er nok et kjent og kjært servise for mange av dere! Mon Amie fra Rörstrand, designet på tidlig 50-tall og i produksjon helt utpå 80-tallet om jeg ikke tar helt feil. Jeg kjøpte dette settet på Vestkanttorget for min svigermor som samler, og grublet litt på om jeg skulle begynne å samle selv også - det er veldig fint!




Forrige helg var jeg imidlertid så heldig å få disse av ei venninne! Kaffekrusene er en "modernisert" utgave av det gamle Mon Amie-serviset som kom nå i år, til glede for retroglade mennesker. Ypperlig!

Yum

Flaks = å ha både mel, margarin, epler, kanel og bittelitt sukker i huset når man har lyst til å bake men ikke til å gå på butikken.

Mel + margarin + epler + kanel + bittelitt sukker = en veldig happy hardtarbeidende musiker-ektemann, foreløbig uvitende om den herlige duften som slår i mot han når han kommer hjem fra spillejobb om få strakser. Eplekake, noe av det beste høsten kan by på!

Og mens den står i ovnen, plukker jeg opp min snart ferdigleste Doris Lessing-bok - omtale kommer om et par dager.

I snart 15 år...

... har jeg lurt på i hvilket tv-program på sent 70-tall / tidlig 80tall "Von fremden Ländern und Menschen" fra Schumanns Kinderszenen, op.15, ble brukt. Er det noen som husker det? Det kan være noe i Barne-TV, evt. en ungdomsserie.

Her kan det høres - det er altså det aller første stykket jeg mener. Velkjent og vakkert, men i hvilket tv-program?! Hvis noen vet det med sikkerhet, rop ut!



Update: Tusen takk for alle forslag, det er veldig hyggelig at dere også blir engasjerte og vil hjelpe til selv om det blir mye gjetting - jeg rekker dessverre ikke å svare alle nå, men jeg gjentar - hvis noen VET hva det er, rop ut!

Update 2: Flere av forslagene kommer flere ganger, så jeg anbefaler å lese alle kommentarene før dere kommer med egne forslag :D

For 30 år siden

I dag har jeg på meg en gammel t-skjorte fra en Toto-turné, så da tenkte jeg vi kunne høre litt på et live-opptak fra da mine barndomshelter var helt i begynnelsen av 20åra. Var de ikke søte, med slengbukser, vest og gigantiske manker? Jeff, en av tidenes største trommeslagere, skulle jeg gifte meg med.



Denne låta er fra en av mine (mange) yndlingsplater på denne jord.

A.P.C

Franske A.P.C. slår virkelig til i blant. Høsten kan gjerne komme om den ser sånn ut!

Poivre Piquant

Jeg sniffet lengtende på denne første gang i Paris i 2006 (men kjøpte Comme des Garcons Avignon som planlagt), så igjen i SoHo i New York i 2007 (men da var det L'Artisan Piment Brulant som ble med hjem, også etter planen), og da Heaven Scent åpnet i Oslo i fjor sommer, investerte jeg endelig. Jeg liker å prøve en duft flere ganger og tenke en stund før jeg kjøper den. Man bør ideelt teste til ulike tider på døgnet og i flere årstider(Givenchys Ange Ou Demon har jeg for eksempel tenkt på siden den kom, men først i går - etter å ha prøvd den kanskje ti ganger de siste par åra - slo jeg den fra meg en gang for alle. Fin, men ikke min). Så selv om jeg har mange parfymer, betyr det ikke at jeg kjøper hva som helst. Spontanshopping er en sjeldenhet. Believe me!

Tilbake til Poivre Piquant. Det er, som navnet tilsier, en pepperduft. Pepper er hovednoten, knust pepper vil jeg si, og ellers er det både lakris og honning i den. For meg går pepperduften litt gradvis over i røkelse, og jeg tenker ofte på Poivre Piquant som den "lyse" lillesøsteren til Passage d'Enfer, min favoritt fra L'Artisan.

Den er fin å bruke året rundt, men jeg har en tendens til å glemme den litt til fordel for nevnte Passage d'Enfer. Det er kanskje derfor jeg ikke har skrevet om den hittil; jeg har rett og slett glemt den. Men den er jo absolutt minneverdig i seg selv, så nå skal den fram i lyset igjen.

Søndagshaiku, vol. 3

Te-overdose som vanlig
Figgjokrus så stygt at det nesten er fint
Bad hair day

Søndagshaiku, vol. 2

Plukke regnvåte blomster i hagen
Glamourgemalen skriver musikk ved pianoet
Magen roper på middag

Søndagshaiku

Morgenkonserten i P2
Twinings i rosekopp
Doris Lessing

This charming man / Marian Keyes. - London : Penguin Books, 2009. - 884 p.

Starring: En svært karismatisk og fremadstormende politiker, og fire kvinner - de fire fortellerne i boka - som er påvirket av han på hver sin måte. Mørke hemmeligheter avsløres etterhvert, leseren blir holdt for narr, karakterene lyver (but who can blame them).

Temaene er svært alvorlige - manipulasjon og systematisk nedbryting av andre mennesker, alkoholisme, vold mot kvinner - og Keyes har som vanlig gjort god research. Ikke minst fordi hun har opplevd noe av det selv. Å lese om alkoholisme fra en som har vært gjennom det, gjør det mye sterkere. Men hun klarer alltid å styre unna "onsdagsfilmen på TVNorge"-stilen, det er mer edgy og til tider humoristisk enn som så. Det er forøvrig vanskelig å omtale boka uten å gi spoilers.


Marian Keyes kan ikke sammenlignes med de overfladiske chick-lit-forfatterne. Dette er ikke "girl meets boy og shopper masse masse og blir happy" i det hele tatt, selv om omslagene ofte kan tyde på det med sine kruseduller og pastellfarger. Men det får forlaget ta på sin kappe, det er de som forsøker å selge henne som en easy-summer-beach-read-ukebladnovelle-forfatter. Hun har en annen (mer irsk?) humor enn de britiske, mer catholic guilt?, feminisme, og skriver mer troverdig og med varme. Det er vanskelig å plukke ut en favoritt blant bøkene hennes, jeg blander sammen flere av dem og det er lenge siden jeg leste størsteparten - men "Anybody out there" som jeg leste for et par år siden, klarte å gi meg et slag i magen på samme måte som første gang jeg så Star Wars og "I am your father"-scenen. Man tror så innbitt at ting er sånn-og-sånn, og plutselig tar historien en helt annen vending. Dette er Marian Keyes god på.

Min fine by

Tenk å ha et sånt tårn i leiligheten sin!









Vestkanttorget, alltid fullt på lørdager. Jeg var på Rörstrand-jakt for min svigermor.




Disse er noe av det aller fineste om høsten...




Og fjorden er full av seilbåter, som om det var den vakreste sommerdag.



Og etterpå: daffing på verandaen. Med puddeltøfler på. I motlys. Mens en gresshoppe holdt intens konsert.


Oslo er nesten aller best om høsten. Flere bevis kommer utover.

The Manics

Manic Street Preachers. Jeg har vært fan siden denne låta kom i 1996. Britpopkrigen mellom Oasis og Blur var et eneste langt gjesp, Macarena herjet hitlistene (og nervesystemet mitt) og jeg begynte å tvile på radioens spillelister en gang for alle, men plutselig dukket Manics opp med platen "Everything Must Go" - med melodiøse låter fulle av store intervallsprang og strykearrangementer. Og gikk rett inn i mitt hjerte.

For en måned siden spilte de i Norge, på en festival langt unna der jeg bor. Og jeg var ikke der. Jeg visste ikke om konserten før dagen før. Da var det litt for sent.




"A Design for Life" ble spilt mye på p3 i p3s gullalder, som dessverre er lenge siden, og jeg kjøpte EPen i Liverpool da jeg besøkte ei venninne sommeren 1996. Så tok jeg toget ned til London og hørte på denne mens jeg suste forbi landsbyer og grønne hills og smale båter i like smale kanaler.


Det er irriterende å gå glipp av konserter med bra liveband som man liker godt.

Flere gull-låter:
The Everlasting
Kevin Carter
You're Tender And You're Tired

Fredag kveld, te og bok og...

...Svend Asmussen!

...Sometimes I wonder why I spend
The lonely nights...
Dreaming of a song.
The melody haunts my reverie
And I am once again with you...

Peanuts

Se! Hvem kunne tro at Charlie Brown skulle inspirere Tibis høstkolleksjon? Nå skal jeg se om de har imitert Lucy og Peppermint Patty også. Jeg liker sistnevntes skjorte og sandaler og frisyre.

Glamorøs fredag og dag 5

God morgen!
Dag 5 i denne "bruk dine fine ting"-uka har samme tema som forrige gang - min ting i dag er nemlig tid. Det passer jo bra på Glamorøs Fredag! Sove litt lenger, en rolig frokost med te og Morgenbladet og NRK Klassisk på radioen - som samlet gir meg styrke til å gå i et slitsomt møte med byråkrater på verste vogonere-nivå. Som forhåpentligvis ikke varer altfor lenge. Men så, etterpå, blir det normal fredag og morsomt igjen, med perler i ørene og Vetiver Oriental i nakken.


Jobbehelg for både meg og min kjæreste, men lørdagsjobbing er bare gøy (kort arbeidsdag). Og ellers: Lese, ta det med ro, bli ordentlig frisk.


Ha en fin dag alle sammen!

September Song

Oh, its a long, long while from May to December




But the days grow short when you reach September




When the autumn weather turns the leaves to flame
One hasn't got time for the waiting game




Oh, the days dwindle down to a precious few
September, November




And these few precious days I'll spend with you



These precious days I'll spend with you




(Maxwell Anderson & Kurt Weill)

Dag 4

Dag 4 i prosjektuka: Denne myke myke pudderrosa kasjmir-silke-trøya fra Maisy Bloom som jeg kjøpte for noen år siden. Jeg hadde nesten glemt den fordi den hang inni en skjorte, men i flytteprosessen dukket den opp igjen! På med den.

Og hva med dere? Henger dere fremdeles med?

Aften

Det er knallvær ute, man burde dra ned til sjøen med en termos te og lese en bok til sola går ned... men den som har bihuler i ubalanse (post-forkjølelse) orker bare å ligge på sofaen etter jobb med halvåpne øyne. Derfor:

Stekte og rykende varme grønnsaker og eggnudler med masse hvitløk og ingefær -

- og South Park-marathon.



Sånn er det her.

Dag 3

Jeg er fullstendig opphengt i smykkeskrinet denne uka. I dag: Vintage David-Andersen-smykke fra 1920-tallet, julegave fra min mann i fjor. Skal definitivt brukes oftere, det er jo så nydelig.

Detaljer fra mitt kontor

Vår fine Remington.
Jeg vet ikke hvor mange timer av barndommen jeg tilbrakte bak pappas gamle skrivemaskiner. Jeg lagde aviser og skrev brev og snek meg til å skrive med det røde båndet i blant.






Moteplansjene fra markedet i Trastevere. Jeg har ennå ikke rammet dem inn. Snart, snart.







Ensidig litteratur.







Og etter en times hagearbeid tok jeg med meg litt mynte inn og lagde te. Smask.






Mitt første kamera! Dette tar kvadratiske bilder. Må kjøpe film snart.